Planck: 380 000 år fra Skapelsen
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nok en heftig rom-uke. Og da tenker jeg ikke på min opptreden i NRK P2s Radioselskapet mandag eller diskusjonen om ”Mennesket og verdensrommet” på Samtidsmuseet torsdag. Nei, ukas høydepunkter var utvilsomt de første vitenskapelige resultatene fra ESAs kosmologiske romobservatorium Planck, samt NASA & NOAAs samkjørte offisielle konklusjon om Jordas temperatur i 2010. Og så flommene, da.
Planckekjøring
La oss ta Planck først. Dette er et av de mest avanserte romobservatoriene ESA har bygget, og ble skutt opp sammen med Herschel for halvannet år siden. Mens Herschels ”dybdesyn” stopper der hvor stjernene fødes, kan Planck, som observerer med enda lengre bølgelengder, se hele veien tilbake til ca 380 000 år etter Big Bang. Det er der signalene etter universets fødsel nå skal granskes. Men først må altså Planck –forskerne ”fjerne” galakser og denslags som ligger i veien for (eller i tiden etter) gløden fra Big Bang. Og dette arbeidet har i seg selv gitt en skattekiste av interessante objekter å studere for astronomene.

Mens det forrige uke var solforskerne ved UiO som var i fokus, var det kosmologene i Oslo som vant denne uken. Begge disse gruppene ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk i Oslo holder meget høy internasjonal standard. Norske forskere har sittet sentralt i Planck-teamet hele veien. Gratulerer!
Hvor fort kan støv spinne?
Min egen forståelse av prosesser i verdensrommet ble også utfordret da jeg leste pressemeldingen om at Planck hadde påvist stråling (med 1 cm bølgelengde) fra ”små støvpartikler som roterer med flere titalls milliarder omdreininger pr sekund”. Er det virkelig mulig for ”klassiske mekaniske objekter” å snurre rundt så fort? Litt spørring og graving ledet meg fram til en artikkel fra 1998 hvor det faktisk (i et inferno av kompliserte matematiske likninger) ble utledet at bittesmå støvkorn (ca 1000 molekyler) med radius ca 0,00000007 cm vil kunne spinnes opp av passerende atomer, og ende opp med å spinne så raskt at de stråler ut på 30 GHz, hvilket Planck ser som et tynt ”slør” på en av frekvensene sine. OK, man lærer så lenge man lever.

Hva er neste?
Er det mulig å ”se” enda lengre tilbake – nærmere Big Bang – enn hva Planck kan? Ja, dersom Einstein har rett. Gravitasjonsbølger skal kunne måle enda lengre tilbake. Men selv om vi har sterke indisier på at slike bølger ruller rundt i universet, har vi pr i dag ingen direkte måte å måle dem på. Men ESA og NASA har en felles plan for det også: Den kalles LISA. Mer om det en annen gang.
Det varme året 2010
NASA og NOAA gikk ut samtidig denne uken og kunngjorde at, i følge bakkemålinger, delte 2010 førsteplassen med 2005 når det gjelder global temperatur. Men det var så vidt båten bar for 2010, for et kraftig dropp i global temperatur i desember (pga La Nina) ødela nesten årsrekorden.

Det vil alltid kunne diskuteres om man har korrigert riktig for urbaniseringseffekter i de mellomliggende årene når man sammenlikner slike bakketemperaturer. Mer interessant er det da kanskje at værballongene i midlere troposfære endte opp med 2010 på en forholdsvis klar førsteplass. I motsetning til satellittene, som fortsatt insisterer på at 1998 har rekorden. Vel, begrepet ”global temperatur” er en komplisert affære…

Etna i aksjon igjen
Verdens ende er nok ikke nær, selv om Maya-kalenderen nærmer seg slutten og både vulkaner og flommer har vært på ferde nå i starten av 2011. Vulkanen Etna på Sicilia lettet litt på trykket denne uken , og hvem var på pletten på ESAs web-sider med analyse av satellittbilder derfra? Jo, norske NILU, som er i verdenstoppen på satellittmåling av aske- og svovelskyer fra vulkaner. Det er mye flinke folk i Norge, og noen av dem er ikke engang født her. Jeg tror faktisk Norge er et ganske attraktivt land å være forsker i, på mange fagfelter. Tro det eller ei.

Flom både her og der
Jeg vokste opp med skadeflommer på Lillestrøm i de kalde årene 1966 og 1967, og vil for alltid være fascinert og skremt av hva vannmasser på vandring kan utrette. Og ingen tvil om at det har rent mye vann i verden de første ukene av 2011. Og ja – de fleste er enige om at økt CO2-innhold skal gi en varmere atmosfære og dermed høyere luftfuktighet og mer regn. Men så du TV-bildene fra Brisbane som viste skiltet med vannstanden fra 1974? Hmmm, CO2 har nok ikke skylden for alt som går galt her i verden.
