Så er fotball-VM i gang. Men stemningen er allerede ødelagt her i huset, siden Lillestrøm røk ut av den norske cup’en midt i uken. Og det var en trist torsdag også for våre sør-koreanske venner som heller ikke denne gang lyktes med oppskytningen av sin nye bærerakett. Nok en liten forskningssatellitt som aldri kom i bane, dessverre. Spenningen stiger foran oppskytningen av vår egen AISSat-1 fra India midt i juli. Heldigvis fungerer det norske AIS-instrumentet på Romstasjonen utmerket. Men Romstasjonen passerer ikke over Polhavet eller Norskehavet, og det er jo der vi helst vil ha observasjoner for bedre oversikt, raskere reaksjon og tryggere ferdsel til sjøs her hjemme.

Ellers stod uken i polarforskningens tegn, med den store IPY-konferansen i Lillestrøm (også kalt ”Oslo” i noen av brosjyrene …). Dessverre gjorde en travel hverdag at jeg bare fikk vært innom en halv dag på konferansen. Men jeg fikk med meg et par meeeeget interessante foredrag:

Ozon eller CO2?

L. M. Polvani fra Columbia University New York presenterte en analyse av hvordan ozon-hullet og CO2-økning har påvirket været på den sydlige halvkule i vår tid. Det er nemlig observert at i den godt dokumenterte perioden 1960 – 2000 har tropopausen (skillet mellom troposfære og stratosfære) løftet seg over Antarktis. Dette har ført til at lavtrykksbanene har flyttet seg et par breddegrader nærmere Antarktis. Men hva skyldes dette – fremveksten av ozon-hullet eller drivhusgassene? Begge disse faktorene drar nemlig i samme retning. Modellberegningene som Polvani presenterte viste at ozonhullet har spilt en mye større rolle enn drivhusgassene i denne perioden.

Målinger fra både bakke og satellitter viser nå at ozonhullet har flatet ut (som et resultat av forbudet mot utslipp av CFC-gasser). Ozonlaget vil trolig begynne å hente seg inn igjen snart. Og dermed er vi ved sakens kjerne: Heretter vil ozonlaget motvirke drivhusgassene, i hvert fall for visse årstider på den sydlige halvkule. Modellprognosene tilsier at lavtrykksbanene begynne å trekke seg noe nordover igjen, før CO2-effekten blir dominerende rundt 2040 eller 2050, og igjen flytter lavtrykkene sørover mot Antarktis.

Min tolkning av foredraget blir da: Den raske oppvarmingen som er observert på den Antarktiske halvøya er trolig menneskeskapt, men skyldes ikke utslipp av drivhusgasser. Og: Kanskje blir det kaldere igjen de neste 30 årene på den Antarktiske halvøya – hva slags klimadebatt får vi da?

El Ninjo og norsk vinter

Forskere fra NOAAs klimadivisjon presenterte følgende budskap: Med årets kombinasjon av El Ninjo i Stillehavet og negativ Arktisk Oscillasjon (kald vinter) i vår del av verden, har man passert grensen for hva som er statistisk signifikant for denne kombinasjonen. Så neste gang NOAA ser at det drar seg opp til en El Ninjo i Stillehavet om sommeren, vil man gå ut med et langtidsvarsel om en kald vinter i Moskva og Oslo. Som kjent gikk NOAA ut med riktig varsel om mildvær og regn i Vancouver under Vinter-OL, mange måneder før lekene der startet.

Men da blir jo spørsmålet: Er det i disse dager noen tegn til en ny El Ninjo i Stillehavet som kan bidra til kalde, fine vinterdager under ski-VM i Oslo neste år? Ikke det, nei? Beklager …

1998 vs. 2010

I kampen om varmerekorden ser det nå ut til at satellittene der oppe og termometrene nede ved bakken er i ferd med å skille lag. Målt fra satellitt har gjennomsnittstemperaturen i 2010 begynt å sakke litt akterut i forhold til 1998. Men ifølge gårsdagens tall fra NASAs Goddard Institute for Space Studies har 2010 nå koblet grepet på tidligere år. Ved utgangen av mai ligger 2010 hele 0.1 grad foran 1998 og 2005, iflg GISS. Her kan det bli varmerekord! 

Det er ingen selvfølge at satellitter og bakkemålinger skal være enige, for det måles jo forskjellige ting (hele troposfæren vs. temperaturen ved bakken). Uansett, neste uke vet vi hva de andre bakkemålerne og radiosondene sier. Vi ses da.