Så er vi halvveis i 2014. La oss først repetere at nylig meldte alle de fire måleseriene fra NOAA, GISS, Hadley og JMA om en rekordvarm mai-måned for global temperatur.

Slik temperaturen i havoverflaten har vært i juni, så vil jeg nok tro at de samme fire måleseriene kommer med første- eller andreplasser også for juni. Og da vil 2014 etter halvgått løp ha klatret temmelig høyt opp på rankinglista for global temperatur. Men det vet vi mer om når de offisielle tallene derfra foreligger om en uke eller to. Her er forresten den meteorologiske reanalysen av første halvår:

Det vi har allerede nå, er de satellittmålte verdiene for juni måned når det gjelder global temperatur, sjøisen og snødekket. So here we go …

Juni-tallene

De to satellittbaserte måleseriene (UAH og RSS) for temperatur i nedre troposfære har begge årets juni-måned på fjerdeplass på temperaturtoppen for juni, etter 1998, 2010 og 2002. Dette var måneden da troposfæren for alvor “oppdaget” Kelvinbølgen som gikk i Stillehavet denne våren: Bare i det store El Ninjo-året 1998 har UAH notert en varmere juni-måned i nedre troposfære over tropene. Her er global temperatur med nåværende versjon av UAH-algoritmen (de kommer snart med en ny versjon hvor temperaturene vil bli justert):  

Når det gjelder snødekket areal på den nordlige halvkule, så noterte årets juni måned seg for det sjette minste snødekket i den 47 år lange statistikken fra Rutgers Univ.

Og når det gjelder sjøisen, så ble det også for juni notert rekordstor verdi i Antarktis:

Sjøisen i Arktis hadde i år sin sjette minste juni-verdi, og endte litt over trendlinjen.  

Her hjemme i Norge var juni måned beskjedne 0,3 grader varmere enn normalen (1961-1990), mens mai endte 0,6 grader over normalen. Etter at halve året er gått, leder fortsatt 2014 på 2011 (som er det varmeste året som er notert her hjemme). Men 2011 avsluttet det året forrykende, så her er ingen ting avgjort.  

Arktis vs. Antarktis

Tilbake til den økende sjøisen i Antarktis, og hva som kan være forklaringen der. I 2010 kom Chylek, Folland, Lesins og Dubey med artikkelen “Twentieth century bipolar seesaw of the Arctic and Antarctic surface air temperature” (GRL, 2010). Her så de nærmere på temperaturen ved høye breddegrader på de to halvkulene, og fant - når man detrendet dataene for den observerte underliggende oppvarmingen - at temperaturen i Arktis og Antarktis synes å svinge i motfase:

Det er egentlig smått med måledata i et 110 års perspektiv i de områdene, men både GISS og HadCRUT3 viser i hvert fall samme type anti-korrelasjon ved høye breddegrader, i følge Chylek et al. De understreker at man lenge har sett tegn til en tilsvarende motfase-oppførsel i iskjerneprøver tatt på henholdsvis Grønland og i Antarktis. 

Trend-linjene i figuren over må tas med en liten klype salt: For det første er datagrunnlaget tynt de første tiårene, særlig i Antarktis. Dessuten dekker altså dette både den tidsperioden da sola “dro” verden ut av den lille istiden, og den perioden da våre utslipp av CO2 begnte å få betydning. Klimamodellene er tydelige på at Arktis skal varmes opp betydelig raskere enn Antarktis i det århundret vi nå er inne i. 

Chylek har vært førsteforfatter på flere artikler de senere årene som har fokusert på den atlantiske multidekadiske oscillasjon (AMO) og dennes mulige rolle i klimasammenheng. I 2010-artikkelen bringes selvsagt AMO inn som en mulig budbringer mellom den nordlige og den sydlige halvkule. Og, som de skriver i artikkelen: “This multidecadal variability combines with the general warming trend (presumably dominated by anthropogenic GHGs) to produce the observed Arctic and Antarctic temperature patterns.”

Hva sier satellittene? Joda, temperaturen i nedre troposfære i området mellom 60 og 70 grader Sør har sunket litt i den tiden som satellittene har målt der daglig. Det er i hvert fall en gyldig grunn til mer sjøis der. Her er kurven fra RSS: 

Og ellers?

De amerikanske målingene av solas utstråling (total solar irradians - TSI) er i gang igjen, etter at satellitten SORCE fikk problemer like før erstatningssatellitten kom i bane. Heldigvis går det europeiske TSI-instrumenter der oppe som sikrer kontinuitet. Men slik ser altså de amerikanske datene ut nå, plottet av Climate4you:

El Ninjo eller ikke? Verdien for indeksen Nino3.4 ligger fortsatt og vipper på +0,5. Og slik så temperaturen i havoverflaten ut 3. juli:

Oppe i Arktis er nå nesten all sjøisen forsvunnet i Hudson Bay, og det minker kraftig i Karahavet. Men fortsatt er det mye is både i Nordøst- og Nordvestpassasjen. 

Kurven for sjøis-dekningen i Arktis har lenge fulgt verdiene fra 2007 som en skygge. Men nå ser det kanskje ut til at 2014 må slippe 2007, og satse på å kjempe med 2013 i stedet? 

Ukens fineste satellittbilde? Det ble tatt ved Jacobshavnbreen vest på Grønland:

God helg. Jeg venter et par uker til før jeg tar sommerferie.