Hei igjen. Siden jeg klarte å surre med rundetider, passeringstider og skjema sist uke, så får vi gå rett på sak denne gangen når det gjelder global temperatur. Altså: 

Oktober måned var rekordvarm i nedre troposfære, både hos UAH og RSS. 

Ved overflaten har Copernicus og NASA-GISS rapportert årets oktober som den nest varmeste, mens JMA har årets oktober på tredjeplass, og NOAA sier fjerdeplass. Hadley-senteret har ikke rapportert inn sin oktober-plassering enda. 

For øvrig har det vært mye "Ylva-vind" de siste dagene, med busser som har veltet og mye vindfall i Nord-Norge. Slik så vindfeltet ut natt til fredag - et mektig skue:

Sol? CO2? Vulkaner? Planeter? Støv?

Så til ukens publikasjoner. En artikkel som dukket opp i kommentarfeltet sist uke, var A. Ollila: "Semi Empirical Model of Global Warming Including Cosmic Forces, Greenhouse Gases, and Volcanic Eruptions" (Physical Science International Journal). Det mest interessante i denne artikkelen, er forsøket på å koble den multidekadiske svingningen (AMO, PDO, osv) i global temperatur, til variasjoner i støvringen som ligger langs Jordas bane rundt sola. Dette kobles videre til de andre planetenes bevegelser, som kan påvirke støvskyen posisjon, og Jordas passering gjennom denne. Koblingen til klima skjer gjennom støvets invirkning på skyene. Ollila sier dermed at både solaktiviteten (via skjerming for galaktisk kosmisk stråling) og planetene (via den orbitale støvskyen) påvirker skydekket, og at totaleffekten ikke nødvendigvis er lineær. 

Originalt/interessant/spekulativt? Javisst. Den semi-empiriske modellen for global temperatur som Ollila så presenterer, har nok frie parametre til å gjengi global temperatur i årene 1880-2015 ganske bra. Men jeg har en sterk følelse av at også den er i ferd med å feile ut fra hoppet, slik modeller fra norske SSH og Scafetta tidligere har gjort. Men vi får nå la den få et par tiår å prøve seg på, først. Og ringen av støv, går det sikkert an å finne ut mer om i mellomtiden. 

Som nevnt i kommentarfeltet for noen dager siden, mener jeg å se svakheter i den artikkelen. Men her har jeg kun tenkt å se nærmere på følgende utsagn fra abstractet:

"The known TSI variations have a major role in explaining the warming before 1880"

Problemet er at vi vet slett ikke hvor store variasjonene i TSI var i århundrene før 1880, bare hvilket fortegn de hadde. Som nevnt mange ganger før, et det ingen enighet om hvorvidt TSI under Maunder Minimum lå mange, eller få, W/m2 lavere enn ved Modern Grand Maximum på andre halvdel av 1900-tallet. 

En helt ny artikkel som jeg mener indikerer at TSI-variasjonene har vært ganske små, er Shimojo et al: "Variation of the Solar Microwave Spectrum in the Last Half Century" (The Astrophysical Journal, 2017). Dette er japanske forskere som møysommelig har målt solas utstråling på mikrobølgefrekvensene 1 GHz, 2 GHz, 3,75 GHz og 9,4 GHz gjennom hele romalderen, fra 1957 til nå. Og deres nye publikasjon rapporterer altså at solas utstråling på disse frekvensene har vært lik ved solflekkminimum for alle de målte solsyklusene nr 20, 21, 22, 23 og 24. Disse solsyklusene har innbyrdes vært temmelig forskjellige når man bare ser på solflekktallet. Vi må altså være forsiktige med å konkludere noe om solas utstråling ut fra bare solflekktallet. 

Resultatene fra Japan er ikke noe bevis for, men enda en indikasjon på, at TSI ikke var så mye lavere under Maunder Minimum. Hvilket igjen tyder på at man enten behøver vulkanene, eller sol-forsterkningseffekter a la Svensmark, eller noe annet, for å forklare klodens vei inn og ut av den lille istiden. 

Og mens japanske forskere lærte oss mer om sola i uken som gikk, så kom kinesiske forskere med nyheter om global temperatur. Nærmere undersøkelser av enda flere temperaturmålinger fra Arktis, styrker påstanden om at de tradisjonelle måleseriene (som har hatt dårlig dekning i Arktis) har undervurdert den global oppvarmingen de siste tiårene. Artikkelen er:

Huang et al: "Recently amplified arctic warming has contributed to a continual global warming trend" (Nature Climate Change, 2017).

Forfatterne går et godt stykke i å avlive den såkalte "pausen" i global temperatur, og sier at mens IPCC5 fastslo en stigning for den globale overflatetemperaturen på bare 0,05 grader/tiår for årene 1998-2012, så er det oppdaterte estimatet for stigningen i de årene omtrent det dobbelte, nærmere bestemt 0,112 grader/tiår. 

Jeg vil avslutte med at dette neppe er godt nytt for Ollilas semi-empiriske modell. Ollila har nemlig benyttet sin egen rekonstruksjon av global temperatur, med en veldig tydelig pause.    

Og ellers?

Vi får håpe at det blir en norsk junior-verdensmester i sjakk på lørdag. Selv om han spiller for Vålerenga ...

http://mattogpatt.no/2017/11/24/lordag-spiller-aryan-tari-vm-tittelen/ 

Og samtidig utkjempes årets "verdensmesterskap" for sjakk-programmer. Norske Stockfish ble denne gangen slått ut før  finalen, der belgiske Houdini i skrivende stund leder 14,5 - 9,5 mot amerikanske Komodo. Og som vanlig når de beste datamaskinene møtes, så kommer alle seirene med hvite brikker. 

https://chess24.com/en/watch/live-tournaments/tcec-2017-superfinal/1/1/25

Vel, det får være nok for i kveld. God helg.