Satellitt-jubel på overtid

Oj, det ble litt av en avslutning på uken. Som nevnt i et par tidligere blogger her, så lå norsk deltakelse i den operasjonelle fasen av EUs jordobservasjonsprogram Copernicus, ikke inne i det opprinnelige forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram i oktober. Dette var selvsagt en stor nedtur for de av oss som brukte mye av 2013 på å skrive en stor Copernicus-utredning som underlag for budsjettprosessen i Regjering og Storting. Og siden utgifter til satellitter vanligvis ikke er noe partier vinner stemmer på, så var vel mulighetene for at Copernicus skulle komme inn gjennom budsjettforhandlingene i Stortinget heller liten?

Men så skjedde altså mirakelet. Da de fire partiene signerte sin budsjettavtale fredag formiddag, så lå det faktisk penger til Copernicus-deltakelse der. Gjett om det ble jubel i romindustrien, på instituttene og på Norsk Romsenter. Så nå får vi brette opp armene og vise i praksis at dette vil gi både næring og nytte, slik utredningene har indikert.

http://www.tu.no/klima/2014/11/21/jubel-hos-norsk-romsenter-copernicus-stotten-reddet

2014 - det varmeste året hittil?

Etter at tallene for oktober måned er på plass, så er global temperatur for året så langt rekordhøy både hos NOAA og JMA. Hos NASA GISS ligger 2014 på andreplass bak 2010 (som fikk en sterk november og en meget svak desember). Oktober-tallene fra Hadley-senteret har ikke kommet enda, men også der vil vi få se en første- eller andreplass. Slik det ser ut i ENSO-området i Stillehavet nå, så vil jeg tro at alle de fire globale måleseriene ved bakkenivå kommer til å ende med 2014 øverst på varmetoppen.

Litt høyere opp i luftlagene er situasjonen noe annerledes. Værballongene har etter ti måneder 2014 på en tredjeplass. Samme plassering har den satellittbaserte temperaturmålingen i nedre troposfære fra UAH. Mens satellitt-algoritmen fra RSS "bare" har 2014 på syvendeplass så langt i nedre troposfære. 

Nå er det velkjent at satellitt-målingene er enda mer følsomme for ENSO-situasjonen enn hva bakkemålingene er. Det er derfor rimelig å anta at både UAH og RSS vil vise høyere verdier de neste 3-4 månedene. Vi får se. 

Indeksen Nino3.4 har nå passert  0,9. Kommer den til å gå over  1,0 også? (Bilde: Australia BOM)
Indeksen Nino3.4 har nå passert 0,9. Kommer den til å gå over 1,0 også? (Bilde: Australia BOM)

 

Hva måler egentlig satellittene?

Satellittene gjør ikke direkte målinger av temperaturen i troposfæren. Akkurat som en vanlig gradestokk egentlig måler noe annet (gradestokken relaterer lengden av kvikksølvsøylen til lufttemperatur gjennom fysiske likninger for termisk utvidelse), så er det egentlig mikrobølgeutstrålingen fra oksygen i atmosfæren som satellittene måler i dette tilfellet. Som ellers i fysikken, må man legge noen likninger og forutsetninger til grunn for å invertere fra målte strålingsverdier til troposfære-temperatur. I tillegg til at det skal gjøres "stafettvekslinger" fra satellitt til satellitt, og at satellittenes banehøyde og vinkel til sola kan variere.

UAH og RSS bruker to forskjellige algoritmer for å gjøre denne inverteringen til lokal og global temperatur, og begge algoritmene oppgraderes nå og da. De beregner dessuten over noe forskjellige områder (UAH går litt nærmere polene). Det er derfor ikke overraskende at de ikke gir eksakt like resultater, men det er selvsagt ikke tilfredsstillende dersom de begynner å avvike mye fra hverandre. Slik er forskjellen for dagens versjoner av UAH og RSS: 

Forskjellen mellom algoritmene fra UAH og RSS for temperatur i nedre troposfære. (Bilde fra Roy Spencers blogg).
Forskjellen mellom algoritmene fra UAH og RSS for temperatur i nedre troposfære. (Bilde fra Roy Spencers blogg).

Samlet sett har UAH og RSS temmelig lik trend siden disse satellittmålingene startet i 1979, men vi ser at de senere årene har UAH ligget noe høyere enn RSS, hvilket vi gjenkjenner fra resultalistene for global temperatur. Siste ord er ikke sagt når det gjelder algoritmer for temperatur i nedre troposfære, og det publiseres stadig vitenskapelige artikler om dette temaet. Det er også debatter gående om disse algoritmene på Roy Spencers blogg, der også norske debattanter har interessante innlegg. (Roy Spencer er en av forskerene som har utviklet UAH-algoritmen).  

I første omgang ser jeg med interesse fram mot hvordan UAH og RSS-verdiene vil respondere de nærmeste månedene.    Stillehavet synes å oppleve en liten El Ninjo, og nå er det på tide at satellittene får opp farten ...

God cupfinale-helg.