Isen har lagt seg på Glomma også ved broene på Fetsund. Kaldeste desember på disse kanter siden 1981, den vinteren da jeg tok hovedfagseksamen i matematikk, og så dro til Eggemoen for verneplikt i Ingeniørvåpenet, for deretter å havne på FFI. Den vinteren var beinkald. Verden er kanskje blitt en halv grad varmere siden den gang?

Det store klimatest-året 2010

La oss gå tilbake til 1. nyttårsdag for nesten ett år siden. Da skrev jeg:

”En enkel hverdagstest på teorien om menneskeskapt CO2-basert global oppvarming blir derfor som følger:
Vil en moderat El Ninjo i 2010, etter tre år med meget slapp sol, klare å gi en varmere atmosfære enn den supersterke El Ninjo’en i 1998?”

Her er juryens vurdering …

CO2-nivået mot nye høyder

Det er mer CO2 i atmosfæren enn noen gang i moderne tid. Hav og vegetasjon, alger og bakterier i jordsmonnet tar opp mye, men resten blir værende i atmosfæren. Ganske jevnt fordelt der oppe, for europeiske, amerikanske og japanske satellittmålinger har i løpet av året vist at CO2 er godt blandet i luften, og at bakkemålingene på steder som Hawaii og Svalbard er temmelig representative. Noen små variasjoner i CO2 relatert til lokalisering av kilder, sluk og dominerende luftstrømmer er som man må forvente.

På 1970-tallet økte CO2-innholdet i atmosfæren med ca 1 ppm pr år. Rundt 1990 lå økningen på ca 1,5 ppm pr år. I disse dager er økningen ca 2 ppm pr år. Vi passerer 400 ppm i løpet av dette tiåret, og vil nok nå både 500 ppm og dobling fra før-industrielt nivå innen år 2100. (Nesten) alle er enige om at den direkte oppvarmings-effekten av CO2 går som logaritmen til CO2-innholdet i atmosfæren. Logaritmen til 2 er ikke null. Klart dette bør merkes på Jordas temperatur. Spørsmålet er hva annet vi mennesker, Jorda og Sola finner på å gjøre.

1998 vs 2010

Klima er klima, og det gir i utgangspunktet ikke særlig mening å sammenlikne enkeltår med hverandre i den sammenheng. Men vi mennesker er nå engang utålmodige, og dessuten er vi fiksert på rekorder. Og spørsmålet som både skeptikere og lett undrende tilskuere har stilt seg i noen tid er jo – i en verden med påstått global oppvarming - når skal varmerekorden fra 1998 bli slått?

Her må det sies at i følge to av statistikkene for temperatur ved bakkenivå (NASA GISS og NOAA NCDC) ble 1998-rekorden slått allerede i 2005, og vil bli slått på nytt i år. Men målt fra satellitt har 1998 tronet ubestridt, helt til utfordreren 2010 dukket opp.

El Ninjo’s rolle

Globale varmerekorder settes bare i El Ninjo-år. Dette fordi Stillehavet er det største havet, og at El Ninjo gir et massivt ”utslipp” av varme fra sentrale deler av Stillehavet opp i atmosfæren. Året 2010 startet med en fullt utviklet El Ninjo i aksjon, den største siden 1998.

Men 2010 hadde noen dårlige odds i mot seg: El Ninjo’en i 1998 var nesten 40 % sterkere (målt med ONI-indeksen), og varte dessuten en måned lengre ut i året. 1998 hadde også en noe sterkere sol, og etterfulgte et både kortere og høyere solflekkminimum enn 2010. Til gjengjeld burde det høyere CO2-nivået i 2010 bidra med 0,2 grader C, ifølge modellene som ble kjørt for FNs klimapanel.

De harde fakta

Det holdt nesten, men ikke helt, for 2010 i kampen om global temperatur mesterskapstittelen i den nedre troposfæren. UAH-algoritmen har i praksis vist et dødt løp med 1998, mens RSS-algoritmen har 1998 litt foran.

• 2010 erobret månedsrekordene for januar, mars og september.
• Det ble dødt løp mellom1998 og 2010 i august.
• 1998 beholdt månedsrekordene for februar, april, mai, juni og juli.

(Månedsrekordene for okt/nov/des ble satt i 2003 og 2005, varme år da det ikke kom noe overslag til La Nina på høsten)

2010 satte dessuten nye (lave) månedsrekorder for sjøisdekke i Arktis i juni og (muligens) desember, men klarte ikke å utfordre 2007 når det gjaldt sommer-minimum (september).

Trenden for global havnivåstigning falt bittelitt i løpet av 2010, uten at denne endringen er statistisk signifikant.

Når det gjelder avsmelting fra breene på Grønland, må man avvente noe tid før 2010-resultatet er klart. Her er det meget kompliserte beregninger som må kjøres først med tyngdefelt- og altimetersatellitter.

Er så Jorda blitt varmere siden 1998? Ja, definitivt. In-situ målinger av varmemengden i havet har vist en kraftig oppvarming i løpet av disse 12 årene, primært i årene fram til 2005.

De lange trendene

Trendene som nå rapporteres for global temperatur i nedre troposfære og midlere troposfære, på basis av måleserier fra henholdsvis 1979 (satellitt) og 1958 (værballonger), ligger nå i området 0,14 - 0,16  grader C pr tiår. Det meget varme året 2010 har selvsagt bidratt til en liten økning her.

Havets hovedrolle

Vi har snakket mye om atmosfæren, men den inneholder jo en svært liten del av varmemengden som sirkulerer i klimasystemet. Havet er det store varmemagasinet.

Det er to typer hav-observasjoner som tyder på at det er noe vi ikke helt skjønner der ute enda. Den ene gjort fra satellitt, den andre in-situ:

• Tross et tiår med meget høy global temperatur og økende avrenning fra isbreer, så synes ikke satellittmålt havnivåstigning å akselerere. Siden bidraget fra is-smelting utvilsomt har vært økende, betyr det at bidraget fra termisk utvidelse av havet har avtatt noe de senere årene.
• Dette samsvarer med at omfattende in-situ målinger i verdenshavene indikerer at varmemengden i de øvre 700 meterne av havet (der hvor mesteparten av ”action” skjer), knapt har økt noe de siste 5 – 6 årene.

Skyldes denne nylige utflatingen i havvarmen tilfeldige variasjoner i skydekket, naturlig omrøring i dyphavet, mange flere isbiter i drinken, eller at sola er i ferd med å legge seg på et generelt lavere aktivitetsnivå? Satellittene har ikke gitt oss noe klart svar på dette i 2010. I hvert fall ikke slik jeg har oppfattet det.

En oppsummering ved utløpet av 2010 blir da:

2010 ble et meget varmt år. Hadde årets El Ninjo vært av samme styrke som den i 1998, ville 2010 ha sprengt alle tidligere temperaturrekorder i troposfæren.

Menneskeskapt global oppvarming pga store og stadig økende CO2-utslipp er en realitet. Men de siste årenes utvikling synes ikke å støtte en temperaturutvikling i øvre skiktet av IPCC4’s prognose-spenn.

De postulerte “positive” tilbakekoblingene fra CO2-økningen synes så langt ikke å ha ”tatt av” når det gjelder global temperatur. Det kan dessuten synes som om solaktiviteten legger seg på et noe lavere nivå enn antatt i modell-prognosene som ble lagt til grunn i IPCC4.

Og hva så?

Forskning er forskning, og politikk er politikk. Jeg kastet meg inn i debatten for et år siden med et åpent sinn, og har ført en åpen dialog med meg selv og leserne gjennom dette året i håp om å finne noen svar og få en viss avklaring.

Som borger vil jeg gå inn i 2011 med en styrket overbevisning om at våre klimagassutslipp bidrar til å øke jordas temperatur. Samtidig er vi i en situasjon hvor denne oppvarmingen (heldigvis) vil kunne bli noe svakere de neste to tiårene enn de 0,2 oC pr tiår som IPCC4 varslet om.

Uansett får vi forberede oss på en ”klima-nedtur” i 2011. Den kalde La Ninja har overtatt i Stillehavet, og (nesten-)rekordåret 2010 er snart over. Årets kulde i Europa og generelt lavere global temperatur i 2011 vil nok gi nye angrep mot hypotesen om menneskeskapt global oppvarming. Men en dag kommer en ny sterk El Ninjo, kanskje også med en sterkere sol enn i 2010. Og da kommer varmerekordene til å falle som fluer. Tror jeg nå.

Så der står vi da ved årsskiftet:

• 2010 levde sånn omtrent opp til de globale temperaturforventningene.
• Sola og CO2 drar nå global temperatur hver sin vei.
• Havet har tatt en varme-tenkepause.
• Ingen tegn så langt til at havnivåstigningen akselererer utover 3 mm/år.
• Sjøisen krymper jevnt og trutt i Arktis, og er rimelig stabil i Antarktis, som forventet.
• 2011 vil bli et kaldere år enn 2010.

Men verden blir nok varmere igjen, om ikke så brått …

Etterord

Med dette avslutter jeg min hyppige blogg-rapportering av klima-relaterte parametre gjennom 2010. Neste års blogger vil komme sjeldnere, og snakke mer om andre ting.