Satellitter, orkaner og Jordas vannsyklus

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken har inneholdt både en mislykket oppskytning av et Progress forsyningsfartøy til Den internasjonale romstasjonen, og nyheter om et sort hull som nylig har slurpet i seg en stjerne. Men det må nok bli mest fokus på jordobservasjon her på bloggen i dag. Det er jo ikke hver dag borgermesteren vurderer å evakuere New York City på basis av noe satellittene har sett der ute i havet …

 

Mens astronautene på Romstasjonen venter på en ny last med proviant, så kan de jo følge med på været nede på Jorda. Her er "Irene" sett fra Romstasjonen allerede 22 august. (Foto: (NASA))

 

Goodnight Irene

Den tropiske orkanen Irene kommer til å gå på land i helgen. Her på Romsenteret sender vi selvsagt noen tanker til våre kolleger i NASA. Cape Kennedy ble heldigvis spart denne gangen, men NASAs ”lille” oppskytningsbase på Wallops Island i Virginia synes å ligge omtrent midt i sporet for Irene. Herfra skyter NASA opp sonderaketter for atmosfæreforskning, slik man i Norge gjør fra Andøya. I tillegg har firmaet Orbital Sciences store planer om å skyte sine Taurus-2 raketter opp til Romstasjonen fra Wallops, og er i gang med byggearbeider der i den anledning.

 

Nyeste prognose for "Irene" når denne bloggen skrives på fredagskvelden. (Foto: (Accuweather.com))

 

For øvrig synes også Brødrene Wrights berømte sted for flytur nr 1 - Kitty Hawk i North Carolina – å ligge midt i orkanens varslete spor. Hilde og jeg var innom der på ferie sommeren 2005, det er et fint museum. La oss håpe at det ikke blir smadret av Irene lørdag.

 

Spenningen stiger. La oss håpe at "Irene" ikke ødelegger alt for mye på NASAs oppskytningsbase Wallops Island. (Foto: (Wikimedia Commons))

 

Hvor ble det av alt vannet i Stillehavet?

Mange har lagt merke til at høydemåler-satellittene har meldt om redusert globalt havnivå det siste året. Noen har brukt det som argument for at den globale oppvarmingen har snudd. Men det hele er nok noe mer komplisert enn som så. NASA JPL har nemlig gått på jakt etter hvor det har blitt av alt vannet som forsvant fra Stillehavet. Og med hjelp av tyngdefelt-satellittene GRACE har de funnet svaret: Den kraftige La Ninaen høsten/vinteren 2010/2011 har rett og slett flyttet på enorme mengder vann – vekk fra havet og inn på land! Store mengder vann har fordampet fra Stillehavet, og pøst ned over bl a Australia som regn. Og der var vannet fortsatt da JPLs analyse av GRACE-data ble avsluttet i mars 2011.

 

Endringer i Jordas tyngdefelt fra mars 2010 til mars 2011. Her har noen flyttet på ganske store vannmasser. I hvert fall i følge JPL og GRACE-satellittene. (Foto: (NASA/JPL-Caltech))

 

Dette er veldig interessante saker – satellittstudier av Jordas vannsyklus. Og hvis regnet bidrar til økt plantevekst i Australia, så er det jo kjempefint. Men hvis vannet etter hvert bare fordamper fra bakken igjen, så vil vi nok snart se at Stillehavet vil stige igjen. Og imens smelter isbreene …

 

CERN, kosmisk stråling og alt det der

Mange av dere har vel allerede lest opptil flere web-oppslag om CERN-publikasjonen som kom i tidsskriftet Nature denne uken, med de første resultatene fra CLOUD-eksperimentet. Nesten som forventet har både klimaskeptikere og -alarmister tatt artikkelen til inntekt for sitt syn.

Selv syns jeg at den pressemeldingen som CERN sendte ut sammen med artikkelen, er meget god:

  • Eksperimentet har brakt forståelsen av (hva vi fortsatt ikke vet om) atmosfærefysikk og skydannelse et godt steg framover.
  • Eksperimentet har foreløpig ikke gitt noe klart svar på den kosmiske strålingens betydning for klimaet.
  • Men CERN har tenkt å jobbe seg videre mot et definitivt svar på det spørsmålet gjennom en serie med nye eksperimenter.

 

Sola, magnetfeltet, den kosmiske strålingen, aerosolene og skyene. Hmmmm... Forskerne ved CERN er på sporet. I mellomtiden nyter vi solnedgangen over Øyeren. (Foto: T. Wahl)

 

For øvrig: ESA og CERN er de to største europeiske FoU-organisasjonene. ESA har lenge studert klimaproblematikken fra oven, i et globalt perspektiv. Nå mobiliseres også CERN for å studere mikroskala-aspektene ved klimaet.

Og skalaen midt i mellom satellittene og atomknuserne? Jo, det er deg og meg, det.

Noen andre tall og trender

Hadley-senteret i UK var sist ute med juli-tallene for global temperatur. Det ble en ganske varm juli-måned der også – den sjette varmeste juli måned i en serie på 162 år.

 

Jeg har sagt det før: Den løpende middelverdien for de siste tre årene av alle de fem måleseriene for global temperatur kommer snart til å sette ny varmerekord. Her oppdatert ved utløpet av juli måned. (Foto: (Grafikk fra Climate4you))

 

Når det gjelder satellittenes sanntids målinger, så gjorde global temperatur i troposfæren en kuvending for et par dager siden, og la i vei oppover igjen. August 2011 kommer dermed til å ende omtrent midt imellom august 2008 og august 2010. Og omtrent likt med august 2006 og august 2001. Og dermed har de av dere som er interessert i middelverdier over henholdsvis 3, 5 eller 10 år nok til å forutsi hva denne måneden vil bety på statistikken.

Satellittmålt sjøtemperatur synes nå å utvikle seg omtrent som høsten 2007 - og det endte som kjent med en La Nina.

Og sjøisen? Meget spennende. Både Nordøst- og Nordvestpassasjen er åpne nå. Det kan bli minimumsrekord i Arktis dersom, hvis, så fremt, i fall…

Men jeg er temmelig sikker på at 2011 vil sette ny minimumsrekord for sjøisdekke globalt (Arktis + Antarktis midlet over hele året). Noen som vedder imot?

 

Avvik fra normalen for globalt sjøisdekke (Arktis Antarktis). Den regjerende mesteren 2007 må nok gi tapt for utfordreren 2011 ved årets slutt. (Foto: (Cryosphere Today))

 

Powered by Labrador CMS