Klimameldingen har kommet, men jeg har dessverre ikke rukket å lese den enda. Har derimot lest diverse vitenskapelige publikasjoner og hørt noen interessante foredrag som må formidles først.

Sola? Ja. Planetene? Neppe.

En ny artikkel (Callebaut et al) i Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, bruker slakterkniven på hypotesen om at solas aktivitetsnivå kan være styrt av planetenes bevegelser. Forfatterne er fra Belgia, Nederland og Argentina.

Forskere som opp i gjennom årene har studert solas aktivitet (solflekktall og andre proxyer som går mye lengre tilbake), har funnet en rekke svingeperioder i solas aktivitet. De tydeligste er:

• Schwabe-syklusen på ca 11 år, som vi vanligvis kaller ”solflekksyklusen”
• Hale-syklusen på ca 22 år, som er den egentlige magnetiske syklusen
• De Vries- syklusen (også kalt Suess-syklusen) på drøyt 200 år.

Dessuten mener mange også å se en noe mer uryddig Gleissberg-syklus, med ”perioder” som varierer mellom 55 år og 100 år. Det fins også vesentlig lengre perioder i paleo-sol-dataene, bl a en syklus på ca 2300 år.

Artikkelforfatterne her fastslår imidlertid at, over tid, så er alle disse svingningene ute av fase med de vanligste frekvensene som genereres av planetbevegelsene. Beklagelig, men sånn er det.

I tillegg gjør forfatterne en grundig analyse av de gravitasjons- og tidevannskreftene som hver enkelt planet avstedkommer på sola. Her vurderes både de øyeblikkelige kreftene, og de effektene som integreres opp over noe tid.

Flere dybdelag på sola diskuteres, men hovedfokus er på tachoclinen. Mens solas indre roterer fast, så roterer solas ytre differensielt. Tachoclinen, som ligger ved ca 0,7 solradius, er der hvor overgangen mellom de to typer rotasjon finner sted.

For de som er interessert i tall: Her er tidevannsvirkningen (enhet 10**-10 m/s2) fra de innerste planetene, beregnet i tachoclinen i forhold til solas sentrum, i flg Callebaut et al.

• Merkur: 1,1
• Venus: 2,6
• Jorda: 1,2
• Mars: 0,036
• Jupiter : 2,8
• Saturn: 0,13
   

Så, nei. Hovedforklaringene til solas variabilitet må man nok finne i sola selv. Planetene kan i beste fall bare gi litt krusninger på toppen, i følge forfatterne av artikkelen.

Og Jorda er uansett ikke den viktigste aktøren her, for Venus er nærmere sola, og Jupiter er mye større.

Nytt fra Hadley

Mange har visst det lenge, og noen har skrevet om det: Den klassiske globale temperaturkurven fra Hadley-senteret i England har hatt to store svakheter: Dårlig dekning i Arktis, og problemer med overgangen mellom ulike metoder for temperaturmålinger til sjøs i årene under og etter andre verdenskrig.

Nå er den nye Hadley-kurven presentert, og tilgjengelig på nettet. Hovedforskjellen er:

• 1998 framstår ikke lenger som det varmeste året (i praksis er det nå dødt løp med 2005 og 2010 hvis man tar hensyn til målenøyaktigheten).
• Den brå nedturen i etterkrigsårene er noe jevnet ut.
• Kurven likner mer på ”konkurrentene” NOAA NCDC og NASA GISS.

Alle som lager modeller, trekker nå et lettelsens sukk, uansett om de heier mest på CO2, aerosoler eller sola. Den raske temperatur-nedturen under og like etter andre verdenskrig har nemlig vært umulig å forklare (såsant man ikke tror at luftvernskytset under krigen rakk helt opp i stratosfæren). 

Varmen i havet

Alle går nå og venter på hva analysen av ARGO-bøyene vil si om varmen i havet første kvartal 2012. I mellomtiden kan man fordype seg i Levitius et al (2012) som har kommet med en ny analyse av in-situ målinger av varmen i havet i perioden 1955 – 2010.

Hovedkonklusjonen er at verdenshavene ned til 2000 m har akkumulert 24 x 10**22 J i disse 56 årene. For hele jordoverflaten tilsvarer dette i gjennomsnitt en oppvarmingsrate på ca 0,27 W/m2, og midlet over den totale havflaten tilsvarer det 0,4 W/m2.

De siste 5 årene har overraskende mye av oppvarmingen i havet kommet i dybdelaget 700 – 2000 meter.  

Akselererer oppvarmingen nå? Nei, både altimeter- og in-situ målinger indikerer at oppvarmingen i havet faktisk gikk litt raskere for et tiår siden. Så det er kanskje sola som bremser litt, men altså uten noe særlig hjelp fra planetene?

Litt CryoSat

Det var en stor rom-tilstelning i London tidligere denne uken, hvor en av mine romsenter-kollegaer var til stede. Og ja, ESA og britene viste fine bilder og kurver av hvordan isen i Arktis vokste fram gjennom vinteren 2010/2011. Men de som hadde håpet på endringstall mellom fjorårets og årets vinter, ble litt skuffet.

Men prosesseringen er komplisert, og forskerne skal ha mulighet til å få sine publikasjoner gjennom den vitenskapelige godkjenningsprosessen i tidsskriftene.

Konklusjon: CryoSat er teknisk vellykket, men det er ikke en satellitt som leverer geofysiske resultater i sann tid. Men nøyaktige resultater fra årets vinter kommer nok snart. 

Hva er optimal global temperatur?

For halvannen uke siden var jeg tilhører på en meget interessant debatt i Universitetets ærverdige Gamle Festsal i Oslo. Arrangør var CICERO, og temaet var geoengineering.

Det er rart å tenke på hvordan geoengineering ble sett på som et selvfølgelig redskap i verktøykassen i rakettenes barndom, med utstrakt bruk av vær-manipulasjon både i USA og Sovjetunionen, og med Carl Sagans planer om ”terraforming” av Mars og Venus som ekstra bonus.

Deretter ble geoengineering et fy-ord under Vietnamkrigen, og har vært det lenge i klimasammenheng.

De siste to årene har konseptet blitt mer stuerent igjen, som mulig ”nødløsning” i tilfelle de dystreste scenariene fra FNs klimapanel skulle vise seg å være riktige, og man ikke lykkes med betydelige utslippsreduksjoner av drivhusgasser. Men det er foreløpig ytterst få som faktisk forsker på geoengineering.

Danske Bjørn Lomborg, som var en av paneldeltakerne, stilte underveis det meget interessante spørsmålet om ”hva er den optimale globale temperaturen?” Og han besvarte det selv, ved å si at akkurat det spørsmålet vil ikke verdens land og statsledere kunne klare å enes om, fordi global oppvarming i første omgang vil skape både vinnere og tapere.

I lys av dette var det imponerende diplomatisk håndverk at man for noen år siden fikk på plass global politisk enighet om 2-gradersmålet. Det må nok leses på den måten at en del mektige land gjerne ser at verden blir noe varmere enn hva den var på George Washingtons eller Lenins tid. Men at man frykter å bevege seg inn i helt ukjent, og potensielt farlig, terreng. Det er et stykke igjen dit, rent temperaturmessig i dag. Men det er nok mer oppvarming i kjømda.

Tippetema: Kommer 2012 til å bli det varmeste året som har startet med en La Nina?

Diverse

Og ellers? Jo, India har nettopp sendt opp sin nye radarsatellitt RISAT-1. India har et imponerende jordobservasjonsprogram, jeg tror faktisk de har mer enn 10 satellitter i bane nå.  

Globalt sjøisdekke (nord + syd) er større enn normalt. Se figur:

Og forskere fra Bergen har nylig publisert en interessant artikkel om sammenhengen mellom det reduserte isdekket i Barentshavet og økt tilstrømning av Atlanterhavsvann. Men det får vi ta en annen gang.