Det var sola man snakket om denne uken: Kraftige utbrudd, med massevis av nordlys både på himmelen og i avisene. En heftig forside på Teknisk Ukeblad om at et nordisk strømnett-møte i København hadde fokus på solstormer. NASAs romvær-satellitt ACE i Lagrangepunkt L1 fikk en strålingsdose som gjorde at den ble slått ut (midlertidig, får vi håpe). Og på klima-fronten kommer stadig nye artikler med sola i sentrum.

Svakere sol i vårt nye århundre

Vi tar det siste først. Det synes nå å danne seg en “konsensus” blant solforskerne om at sola er på vei inn i en periode med svakere solflekksykluser, etter et “Modern Grand Maximum” med 6  - 7 temmelig sterke solflekksykluser.

Tydeligst ble dette nylig uttrykt fra britiske forskere med Mike Lockwood i spissen. De anser det som mest sannsynlig at vi får et nytt “Dalton Minimum” slik det var tidlig på 1800-tallet. Sannsynligheten for et nytt Maunder Minimum er derimot liten. Faktisk er det i følge statistikken like sannsynlig at vi får et nytt stort maksimum igjen som at vi havner helt nede i et Maunder-aktig minimum. Hvor de får statistikken fra? Ved gransking av flere tusen år med proxy-målinger for solaktiviteten.  

Den samme gjengen forskere plugget like godt solprognosen inn i en klimamodell. Konklusjonen deres ble at en forventet svak sol fram mot år 2100 bare vil dra global temperatur ned med ca 0,1 grader. Hvilket vil monne lite i forhold til CO2 og andre drivhusgasser som øker i tiårene framover.

Dog må det sies at dette primært er analyse av kjente effekter fra variasjonen i total solar irradians (TSI). Det må tas noe forbehold for eventuelle forsterkningsmekanismer fra UV eller kosmisk stråling. Man vet at UV-variasjonene kan ha betydelige regionale effekter, men virkningen på global temperatur er fortsatt uavklart. Og når det gjelder kosmisk stråling så - eeeh - trenger vi ikke ta den debatten i dag. Men uansett falt den kosmiske strålingen kjapt da sola dro på med litt ekstra solvind i uka som gikk:

Det må imidlertid nevnes at i Laken et al’s  rykende ferske artikkel “A decade of MODIS: is a solar-cloud link detectable?” (Journal of Climate, 2012) konkluderer forfatterne at ti års målinger med det nøyaktige MODIS-instrumentet fra NASAs satellitter ikke har vist noen statistisk signifikant korrelasjon mellom sky-anomalier og variasjoner i solas TSI eller kosmisk stråling. Det lille forfatterne finner av endringer i skydekket, tilskriver de ENSO-variasjoner.

Så da gjenstår vel bare spørsmålet om det er noen kobling mellom sola og fordelingen mellom El Ninjoer og La Ninaer i Stillehavet…? 

Mot lysere tider

Vi skriver slutten av januar, og sola krabber stadig lengre nordover. Det betyr også at NASA nå skrur på MODIS-kameraene for å ta bilder igjen på nordlige breddegrader. Her er onsdagens bilde av Helgelandskysten:

Klimakampens rundetider

For de av oss som er vokst opp med manuell utregning av rundetider under skøyteløp på TV, så ligger det i ryggmargen å se på passeringstider og vurdere muligheten for nye rekorder. I denne sammenheng er det to par av særlig interesse i klimaløpet nå:  2001 mot 2011, og 2009 mot 2012. 

2001 mot 2011

2001 og 2011 ble klokket inn på temmelig lik årsmiddel for global temperatur. Så var vel de naturlige forholdene ganske like de to årene? Nei, faktisk ikke: 

• 2001 var et ganske ENSO-nøytralt år, midt i et solflekkmaksimum.
• 2011 hadde en dobbel kald La Nina, samt ei sol på vei opp etter et meget lavt minimum.

Så hvorfor ble ikke 2011 mye kaldere enn 2001? Jeg ser to gode årsaker: Ti år med CO2-økning, og mindre sjøis i nord. Alternative forklaringer mottas med takk. Eller med kritikk …  

For ti-års statistikken gir det altså ingen endring at 2011 nå erstatter 2001. Men det bærer likevel bud om en varmere verden.

2009 mot 2012

En av de mest lærerike kurvene som finnes der ute, er den tykke 3 års middelverdi-kurven på Climate4you, hvor alle de 5 måleseriene UAH, RSS, NOAA, GISS og HadCRU er plottet inn. Kurven touchet så vidt rekord-nivå i høst. Hva som vil skje i 2012 avhenger ganske enkelt av følgende spørsmål: Vil 2012 bli varmere enn 2009?

Som 2009 starter 2012 ut ENSO-negativt. Ingen vet om det vil rulle en El Ninjo over Stillehavet senere i år, slik det gjorde høsten 2009. Men til gjengjeld vil altså solas bidrag være større nå enn for tre år siden. 2012 vil nok henge noe etter i starten, men så vil 2012 sakte spise seg oppover, og vi vil være i nærheten av ny treårs-rekord på Climate4you i løpet av sommeren. Det blir spennende. Hvis man var interessert i skøyteløp på 1970-tallet, altså.

Tallet er 0,5 W/m2

Mens vi snakker om konsensus: Stadig flere publikasjoner sier seg nå enige i at Jorda sakte varmes opp nå for tiden med ca 0,5 W/m2. Sistemann ut er Loeb et al med artikkelen “Observed changes in top-of-the-atmosphere radiation and upper-ocean heating consistent within uncertainty”  i tidsskriftet Nature Geoscience. Det nye med akkurat denne artikkelen er at forfatterne mener at tallet +0,5 W/m2 (pluss/minus 0,4) for årene 2001 - 2010 også er i rimelig bra samsvar med hva satellittene måler av utgående stråling ved toppen av atmosfæren.

Tallet 0,5 W/m2 framkom først ved analyse av bøyemålinger i havet og observasjon av issmelting de senere årene. Det har lenge vært kjent at satellittinstrumentene som måler den totale utstrålingen fra Jorda har hatt trøbbel med langtidskalibreringen, og det har versert rykter om vesentlig større strålingsubalanse målt ved toppen av atmosfæren (“missing heat”).

Såvidt jeg kan bedømme de siste artiklene, så rimer 0,5 W/m2 brukbart med både strålingsmålinger og varmemålinger og havnivåmålinger og tyngdefeltmålinger. Så vi får bruke det tallet inntil videre, og i hvert fall ikke mer enn 1 W/m2. Selv James Hansen er enig i det. 

Sjøisen i Arktis og Antarktis

Ellers så er det jo litt stas da - at det er kaldere her på Fetsund enn i Ny-Ålesund på Svalbard. Men sånn i slutten av januar skal det vel egentlig ikke være 3 varmegrader og regn der lengst oppe i nord? 

Til gjengjeld er det kaldt i Alaska nå. Og i nedre troposfære - globalt sett - i følge satellittene. God helg.