Solflekker og sjøis - hvem forsvinner først?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mye spennende som skjer i den indre delen av solsystemet vårt om dagen. Målinger, prognoser og publikasjoner som tilsier at mye vil se annerledes ut om et par tiår. 

 

Forsvinner solflekkene?

Det har vært massevis av avisoverskrifter og blogger rundt om i verden den siste uken med fokus på sola. Utgangspunktet er tre uavhengige studier av tre forskjellige aspekter ved solas fysikk, som alle leder i samme retning: Den neste solflekksyklusen vil bli enda svakere enn den vi er inne i nå. Noen mener at et nytt langvarig sol-minimum a la Maunder Minimum for over 300 år siden kan være på gang.

Det er allerede et par år siden det kom en prognose om at solflekkene vil forsvinne fra solas overflate om noen år. Bakgrunnen for dette er observasjoner av magnetfelt på soloverflaten, som viser at feltstyrken der er på vei ned, samtidig som det kreves en viss minimumsverdi av feltstyrke for at en solflekk skal kunne dannes.

 

Det kreves magnetfelt på ca 1500 gauss for at solflekker skal dannes. Man nærmer seg denne grensen nå. Vil sola snart slutte å danne solflekker, eller kommer denne kurven til å snu? (Penn & Livingston)

 

Det er ikke alle eksperimenter man kan gjøre i et laboratorium. Så det krumspringet sola gjør nå, er på lang sikt det beste som kunne ha skjedd klimaforskningen. Her får virkelig sola prøvd krefter mot de økte drivhusgassene våre, med full dokumentasjon ikke bare av solflekktall, men også av solutstråling, kosmisk stråling, skydekke og global temperatur i alle luftlag og havnivåer. Kjempespennede! Men på kort sikt vil vi nok se fornyet usikkerhet, sprikende prognoser og steile fronter i klimadebatten. Hvordan IPCC5 skal klare å si noe presist i et 30-40 års perspektiv, er ikke lett å se i dag. På 100 år sikt er det kanskje noe enklere, med da er vi jo alle døde …

Tall fra atmosfæren

Mai-temperaturtallene renner inn nå både fra satellitter og bakkemålinger. De globale verdiene for mai måned ligger og vaker rundt tiendeplass på statistikken.

For året hittil (jan – mai) har de forskjellige temperaturtallknuserne følgende plasseringer (ranking / antall år med målinger) for global temperatur:

  • NOAA NCDC (bakkenivå): 12 / 132
  • NASA GISS (bakkenivå): 10 / 132
  • UAH nedre troposfære (satellitt): 14 / 33
  • RSS nedre troposfære (satellitt): 18 / 33
  • Værballonger: 9 / 54

 

2011 er et år på det jevne, også i følge James Hansen og hans folk på NASA GISS. Her er global temperatur hittil.

 

Rekordkald mai i stratosfæren

De mest bemerkelsesverdige satellittmålingene for mai måned gjort i stratofæren: Både UAH- og RSS algoritmen melder om den kaldeste mai-måned som noen gang er målt globalt i stratosfæren fra satellitt. Har leserne noen forklaring på dette? Og har vulkanen Puyehue (som hadde utbrudd 4 juni) i Chile nå sendt nok svovel opp i stratosfæren til å heve juni-temperaturen der oppe i stratosfæren? Følg med.

 

Vulkanutbruddet i Chile, her observert 5 juni. Det har laget mye trøbbel for flytrafikken på den sydlige halvkule, men får det noen temperatureffekt i stratosfæren? (Wikimedia Commons)

 

Sjøisen i nord

Og sjøisen i Arktis? Den minker stadig. Bildene av isutbredelse nå midt i juni viser et isdekke som beveger seg temmelig nær minimumsnivået for årstiden. Teknisk Ukeblad har allerede fastslått via russiske kilder at isforholdene i Nordøst-passasjen tilsier en lengre seilingssesong der i år enn i fjor. Et norsk rederi planlegger flere skipsfrakter østover fra Kirkenes i år.

 

Sol døgnet rundt nå, men det tar sin tid før isen forsvinner i fjordene nord på Svalbard. Her sett fra satellitten Terra 15 juni. (NASA)

Det nyeste estimatet for volumet av sjøisen i Arktis kom nylig fra University of Washington, oppdatert pr 31 mai. De har oppgradert sin algoritme og justert trend-estimatet noe. Men nedover går det, med ca 280 km3 is pr år i snitt. Ingen tegn til noen utflating, i følge det forskerteamet. Og riktignok er Arktis stort, men her synes det å være store endringer på gang.

 

Is-volumet i Arktis er på vei nedover. Mye mindre isvolum i år enn i 2007, iflg denne figuren fra Polar Science Center ved Univ Washington. Enheten her er 1000 km3.

 

Jeg gikk tidligere i år ut med et varsel om en mulig ny minimumsrekord for globalt sjøisdekke (Arktis + Antarktis) i 2011. Tallene har ikke helt gått min vei foreløpig. Globalt sjøisdekke ligger nå og vaker 1 mill km2 under normalen, iflg Cryosphere Today. Det kan bli vanskelig å slå året 2007 på areal.

 

Litt sol og sommer til slutt: Her er fine indre bølger i Middelhavet. De dannes ved Gibraltarstredet. Se opp for understrømmer hvis du bader der. (ESA ENVISAT 13 juni).


 

Powered by Labrador CMS