Noen samfunnsforskere har visstnok funnet ut at man kan forstå verden bedre dersom man deler befolkningen opp i "anywheres" (som kan bo og jobbe hvor som helst) og "somewheres" (som har en sterk lokal geografisk/kulturell tilknytning). Vel, dersom man kan leve anywhere, så er man neppe særlig opptatt av flomfaren i Øyeren. Så da er jeg altså en "somewhere", og i den samme slengen har vi bevist at det i hvert fall fins en "somewhere" her i verden som tror på CO2-hypotesen. 

Men tilbake til flomfaren - det er mye snø i fjellet, og kuldegrader er fortsatt varslet i langtidsvarselet. Min far sa ofte at "Det er mars som er snømåneden", men slik har det vel ikke vært i år - det har ikke vært noe særlig påfyll med snø oppe i fjellet de siste ukene.

Min morfar hadde imidlertid følgende tommelfingeregel for flom i Lillestrøm, og dette utsagnet må fortsatt antas å være gyldig:

"Dersom heggen blomstrer før vannet kommer, da blir det storflom". 

Det vil gjerne gå bra, men i år er det altså litt mer spennende enn det har vært de siste årene. Her er forresten noen bilder som mine foreldre tok i 1967, vi bodde ved Stasjonsplassen i Lillestrøm:

Svingeperioder og langtidsvarsler

Det kommer stadig interessante vitenskapelige publikasjoner fra norske forskere i grenselandet mellom klima, meteorologi og oseanografi, hvor man prøver å utnytte kunnskapen om havets treghet til å gi laaaange prognoser for vær og vind. I dag skal vi se litt på Årthun, Kolstad, Eldevik & Keenlyside: "Time scales and sources of European temperature variability" (GRL, mars 2018). Forfatterne der har gjort noe som man kanskje skulle trodd allerede var gjort av andre, men nei: Dette er visstnok første gangen noen har sett grundig på hva målinger og reanalyser gjennom de 110 årene fra 1901 til 2010 forteller om de dominerende flerårige temperaturvariasjonene for den kalde årstiden (november - april) rundt om i Europa. Kort fortalt sier resultatene følgende: 

- I mesteparten av Øst- og Sentral-Europa er det kortsiktig variabilitet (mindre enn 10 år) som dominerer. Dette skyldes trolig av vintrene der i all hovedsak er dominert av den nord-atlantiske oscillasjon (NAO), altså hvor langt nord eller sør lavtrykksbanene går. Atlanterhavets innvirkning er liten så dypt inne på kontinentet. NAO-indeksen har vist seg å ha en tydelig sub-dekadisk topp i spekteret.  

- I Nord-Europa (særlig Skandinavia) er det derimot inter-dekadisk variabilitet (10 - 20 år) som er mest tydelig i temperaturdataene for den kalde årstiden. Forfatterne finner en ganske tydelig topp i spekteret ved en periode på 14 år for våre områder. Dette kobler forfatterne til overflatetemperaturen i Norskehavet, hvor man finner en god korrelasjon. 

- I den sørlige delen av Storbritannia og på den Iberiske halvøy (Spania og Portugal) finner man en tydelig multidekadisk variabilitet (mer enn 20 år). Her er det trolig havoverflatetemperaturen i Nord-Atlanteren som dominerer.  

Når man ser disse resultatene, er det viktig å huske på hva denne analysen IKKE er: Med et datasett på "bare" 110 år kan man ikke si noe meningsfullt om eventuelle svinginger med periode 70-80 år, som har vært antydet som mulig svingetid for den atlantiske multidekadiske oscillasjon (AMO). 

Artikkelen underbygger hva tidligere publikasjoner fra Bergensmiljøet har indikert: Med smart bruk av temperaturmålingene i havet fra det forrige tiåret skal det være mulig å lage bedre sesongvarsler for vinterkulda i Norge. Dette er et lovende forskningsfelt med både praktisk og øknomisk betydning. 

TIl slutt: Er det noe å se til solflekksyklusen i dette store datasettet? Tja, i et lite område i sørøst-Europa finner man faktisk toppen i spekteret på 11 år, noe som rimer bra med solflekkene. Men i all hovedsak er det altså andre tidsskalaer som dominerer når det gjelder hvordan temperaturen i Europa varierer. 

Og ellers?

Det var litt krøll med ENSO-dataene fra NOAA i ukene som gikk, og dette avstedkom en del artige fortolkninger i diskusjonsfeltet her om tidenes rareste kelvinbølge. Vel, feilen er ryddet av veien, og slik ser temperaturanomali-bildet i vannet under ekvatorlinjen i Stillehavet ut nå:

God påske!