Stø kurs

Det var ikke lett å starte høstsesongen på Romsenteret etter det forsmedelige LSK-tapet mot Stabæk sist helg. Men LSK er nå på trygg grunn igjen med 1-0 over Tromsø, og dermed retter vi blikket mot sjøisen i nord. Her er det satellitt-baserte iskartet datert 20. august:

Sjøisen i Arktis 20. august, sett fra den japanske satellitten. (Bilde: PolarView/Univ i Bremen).
Sjøisen i Arktis 20. august, sett fra den japanske satellitten. (Bilde: PolarView/Univ i Bremen).

Det ser ut til å være ganske greit å seile Roald Amundsens gamle rute gjennom NordVest-passasjen nå. Det detaljerte iskartet for Cambridge Bay fra den kanadiske istjenesten finner dere her:

http://ice-glaces.ec.gc.ca/prods/WIS38CT/20150821180000_WIS38CT_0008430209.pdf

Kometen

Litt lenger unna har kometen 67P nå passert sitt perihel-punkt (nærmest sola), sammen med ESAs romsonde Rosetta. Det har vært noen skikkelige utblåsninger fra kometen i løpet av disse ukene nærmest sola, slik som denne: 

Kometen på sitt mest aktive, sett fra Rosetta 12. august. (Bilde: ESA/Rosetta/MPS)
Kometen på sitt mest aktive, sett fra Rosetta 12. august. (Bilde: ESA/Rosetta/MPS)

Det er rart å tenke på det, men slike bilder hadde ikke verden sett før Rosetta-ferden. Og nå er de allerede hyllevare ...

ENSO

I Stillehavet fortsetter El Ninjoen å bygge seg opp. En av de relevante indeksene - Southern Oscillation Index (SOI) har nettopp nådd sitt laveste punkt hittil i denne ENSO-syklusen: 

Indeksen SOI er også enig i at Stillehavet nå er i en El Ninjo-tilstand. (Bilde: BOM)
Indeksen SOI er også enig i at Stillehavet nå er i en El Ninjo-tilstand. (Bilde: BOM)

 

Global temperatur

Og når det global temperatur (målt ved overflaten) så holder den stø kurs mot en soleklar ny varmerekord for året 2015. Juli måned tikket inn med varmeste juli som er registrert både hos JMA, GISS og NOAA (mens verdien fra Hadley kommer om en drøy uke).  

Året så langt etter syv måneder er også rekordvarmt hos alle temperaturseriene ved overflaten.

I denne sammenheng er det også på sin plass med noen kommentarer til Per Arne Bjørkums kronikk "Klimateorien er meningsløs vitenskap", som stod i Aftenposten torsdag 20. august. Det avsluttende spørsmålet der er "Man vil kunne øke klimateoriens vitenskapelige status hvis ...(man) ... tilstreber å tydeliggjøre hvilke observasjoner som ville vært i strid med teorien. Ville for eksempel et eventuelt fall i den globale temperaturen i årene som kommer kunne være en slik observasjon?"

Til det er å si at med et nesten rekordvarmt 2014, et rekordvarmt 2015 og et muligens rekordvarmt El Ninjo-år 2016, så skal man ut fra teorien forvente at det vil gå ganske lenge (5 år? 10 år? 15 år?) før man igjen får år med så høy global temperatur som vi opplever nå. Alle som følger litt med på idrett vet jo at det settes ikke verdensrekorder i svømming, løping eller skøyter i hvert eneste stevne.

Som jeg har skrevet mange ganger i kommentarfeltet her på bloggen: CO2-teorien for global temperatur er både testbar og falsifiserbar over tid. Dersom det løpende estimatet for den transiente klimaresponsen over tid skulle synke og etter hvert havne nærmere 0 grader enn 1 grad, så kan CO2-hypotesen først anses som irrelevant, og deretter som falsifisert.

Men forskningspublikasjonene indikerer altså en transient klimarespons (TCR) i overkant av 1 grad, og etter å ha sunket litt under "pausen" er dette estimatet nå litt på vei opp igjen etter de særdeles varme årene vi nå opplever. 

CO2-hypotesen med en TCR på ca 1,3 grader og en klimafølsomhet på ca 2 grader er, slik jeg ser det, fortsatt den teorien som viser seg å ha best prediksjonsevne når det gjelder global temperatur. Dessuten er den godt begrunnet i fysikken.    

Og ellers?

Det har vært utrolig fint vær i Norge denne uken. Så hvem skal få et satellittbilde av hjemstedet sitt? Vi sender er hilsen til Nordland i dag - slik så det ut rundt Røssvatn 20. august:

Røssvatnet og omegn sett fra NASAs satellitt Terra 20. august. (Bilde: NASA Terra MODIS)
Røssvatnet og omegn sett fra NASAs satellitt Terra 20. august. (Bilde: NASA Terra MODIS)

Også på Grønlands østkyst har det vært klarvær. Her er fra Scoresby Sund, med det som vel må være Grønlands bruneste isbre:  

Det er sommer på Grønland. Slik så det ut ved Scoresby Sund 20. august, sett fra NASA-satellitten Terra. (Bilde: NASA Terra MODIS)
Det er sommer på Grønland. Slik så det ut ved Scoresby Sund 20. august, sett fra NASA-satellitten Terra. (Bilde: NASA Terra MODIS)

 

God helg!