Mens andre satt spent her hjemme og finleste Statsbudsjettet, var jeg denne uken på ESAs tekniske senter ESTEC i Nederland for å diskutere den internasjonale romstasjonen. Mer spesifikt, hvilke ambisjoner skal Europa ha for sin videre deltakelse i Romstasjonen - og hvordan skal dette finansieres?

300 millioner

Bemannet romfart er kostbart. Europa er en juniorpartner i Romstasjonen sammenliknet med rom-gigantene USA og Russland. Men like fullt koster den europeiske deltakelsen rundt 300 millioner euro i året. Dette er ikke småpenger, og spesielt ikke i en tid der mange nasjoner har store økonomiske problemer i etterkant av finanskrisen.

Det var opprinnelig meningen at Europas romfartsministre skulle møtes sommeren 2011 for å fylle på med mer penger i ESAs mange programmer. Nå er dette møtet utsatt minst ett år, og kanskje halvannet. Så lenge kan ikke romstasjonsprogrammet vente - dersom driften av Romstasjonen skal forlenges til minst 2020 som de fleste ønsker og håper. Men det ble ingen enighet på møtet denne uken. Og det er ikke lett å finne et kompromiss når det skiller opptil 100 millioner euro i året mellom de store nasjonenes primære standpunkter.

Et lyspunkt var at ESA har fått kjemperespons på sin utlysning om forslag til instrumenter som kan monteres på Romstasjonen for klimarelaterte målinger i årene framover.

0,5 grader

Og det bringer oss over til klimadebatten og jordas temperatur. Begge de to analyse-sentrene UAH og RSS har nå avsagt sin dom om hvor varm troposfæren var i september. Og begge er enige om at aldri har satellittene målt så varm septemberluft - i overkant av en halv grad varmere enn normalen. 2010 knappet noe inn på det knepne forspranget som rekordåret 1998 fortsatt har.

Det er ingen grunn til å forvente en tilsvarende rekord for oktober, for en kald La Nina har nå festet grepet i Stillehavet, og det må etter hvert gjenspeiles i lufttemperaturen. Men spørsmålet er om temperaturen i troposfæren i år vil synke noe saktere enn i 1998. Her kan det bli en meget spennende innspurt i kampen om tittelen som tidenes varmeste (satellittmålte) år.

3 mm

El Ninjo’er og La Nina’er kommer og går, men havnivået stiger jevnt og trutt. I løpet av uken kom det en publikasjon som viste at uttømming av grunnvann rundt om i verden har betydd mer for havnivåstigningen enn tidligere antatt. Dette kan være riktig, for summen av estimert isbresmelting og oppvarming av havet de siste 10 årene har bare vært marginalt nok til å forklare den observerte havnivåstigning på 3 millimeter i året. Men det mest interessante er at det fortsatt ikke er noen tegn til den akselererende havnivåstigningen som mange har fryktet. Heldigvis - enten man nå er klimaskeptiker eller -alarmist.

Nr 3

Smeltesesongen er forbi i nord, og dommen er falt. Det ble den tredje minste isutbredelsen som er målt fra satellitt i september i Arktis. Og Børge Ousland er i skrevende stund ved Island. Han har ikke mange dagene igjen før han har fullført sin arktiske jordomseiling.

770 millioner

I følge NASAs hjemmesider, så finner ca 770 millioner tonn ørkensand hvert år veien opp i atmosfæren fra Sahara. Hva dette støvet i praksis betyr for klima og regionalt vær er det knapt noen som vet, og det er i hvert fall ikke tilstrekkelig godt nok modellert i dagens klimamodeller. Derfor tar nå NASA et krafttak for å studere dette fenomenet nærmere de neste tre årene, med bruk av bilder fra Aqua-satellitten og lasermålinger fra satellitten Calipso. Disse to satellittene følger hverandre i bane med kort avstand i NASAs såkalte “A-Train”, og kan derfor gjøre nesten simultane målinger. Ekte simultane målinger av denne typen vil først komme med den europeisk-japanske satellitten EarthCARE rundt 2014.

0 mm

Faste lesere av bloggen min har sikkert merket seg at godværet kom tilbake til Østlandet tidligere enn jeg trodde. Og til stor glede for elgjegerne i Engerdal kan ENVISAT bekrefte at snøen som falt sist uke nå er borte, og at elgjakta derfor kan gå sin gang slik den skal. ENVISAT fikk forresten også med seg et fint bilde av den trofaste strømvirvelen i Ytre Oslofjord.

Vi ses igjen neste uke. Da er det kanskje på tide å si noe mer om sola, også. Ikke lett å bli klok på den …