Flyplasser og flyseter er fine steder å lese vitenskapelige artikler. Så på vei til og fra et ESA-møte her om dagen tok jeg et lite dypdykk ned i følgende to artikler:

- van der Werf & Dolman: “Impact of the Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO) on deriving anthropogenic warming rates from the instrumental temperature record” (Discussion Paper, Earth System Dynamics, 2014)

- Williams, Moore, King, Whitehouse: “Revisiting GRACE Antarctic ice mass trends and accelerations considering autocorrelation” (Earth and Planetary Science Letters, 2014). 

Artiklene har noe felles: De har en klar trend i sine data (global temperatur, istap i Antarktis). Men skal all variasjon rundt en lineær trend tolkes “bare” som støy, eller bør man også modellere inn et ulineært ledd før man står igjen med støyen? Og hvilken type støy?

For global temperatur er det svingningen AMO som studeres i den første artikkelen. 

For iskappen i Antarktis er spørsmålet om istapet akselererer. 

AMO og TCR

van der Werf & Dolman ser på perioden 1900 - 2011, hvor man mener å ha ganske gode data for global temperatur, sola, vulkaner og ENSO. Av deres konklusjoner kan nevnes:

- De vanlige indeksene for AMO er noe “forurenset” av vulkanske og antropogene effekter, men det er vanskelig å si hvor mye. 

- Det blir feil å anta en lineær antropogen oppvarming gjennom hele perioden. Det stemmer bedre at bl. a. sola bidro mye i begynnelsen, og at menneskene overtok kontrollen etterhvert. 

- Tallene stemmer best når det antropogene temperaturbidraget settes proposjonalt med strålingspådrivet (hvori inngår bl. a. logaritmen til CO2-økningen)

- Beste estimat for transient klimarespons (TCR), når man tar hensyn til AMO, synes å ligge mellom 1,2 og 1,4 grader. 

Det kan nevnes at de har brukt pådrivet fra IPCC5. Som kjent undervurderte IPCC5 hvor dypt/langt det siste solflekkminimumet ble. I lys av det er jeg fristet til å plusse på en ekstra tiendel når det gjelder TCR. Og dermed har vi enda en publikasjon som plasserer TCR i spennet mellom 1,3 grader (Otto et al 2013) og 1,5 grader (Skeie et al 2014).

Når jeg i tillegg nevner at den norske klimamodellen NorESM har TCR = 1,4 grader, så kan det nok tenkes at man allerede har et brukbart grunnlag for norsk samfunnsplanlegging i dette århundret …   

Akselerasjon eller ei?

GRACE-artikkelen fra Williams et al. har vi allerede vært innom i kommentarfeltet for en blogg eller to siden, men det er på sin plass med noen flere detaljer. 

Kortversjonen er at de for perioden mars 2003 - juli 2012 konkluderer med en masse-trend på -58 Gtonn/år (+/- 16). Det har gjennom denne perioden vært en økning av ismassen i Øst-Antarktis, som imidlertid er “overkjørt” av en enda sterkere reduksjon av isen i Vest-Antarktis. 

Til sammen får man følgende kurve:

Man kan argumentere for at det er en akselerasjon der, men usikkerheten der er fortsatt stor. Men at det er en negativ lineær trend i disse årene med GRACE, det er sikkert.  

Og ellers?

2007 eller 2012? Sjøisen i Arktis har fortsatt ikke bestemt seg for hvilken kurve den skal slå følge med på veien nedover:

Nyeste havnivå-avvik fra normalen i ENSO-land:

ENSO-indeksen Nino3.4 var +0,54 siste uke, i flg nyeste fra Australia. Dermed er den magiske grensen på +0,5 passert. Så får vi se hvor lenge det varer.    

Og global temperatur for april hos NASA GISS? Den endte som den nest varmeste (etter 2010). Jeg er ikke så dårlig til å tippe …?

Etter fire måneder er 2014 det 5. varmeste av 135 år hos NASA GISS. Og varmere skal det bli, såsant det ikke kommer et digert vulkanutbrudd i løpet av sommeren. 

Vi ses til helgen.