Svalbard på verdenstoppen (igjen)
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det var som kjent trekanten mellom Svalbard, Franz Josef Land og Novaja Zemlja som hadde det største positive temperatur-avviket på kloden vår i 2012. Nå er satellittmålingene for januar 2013 i nedre troposfære kommet. Og det er området rundt Svalbard og Nordøst-Grønland som er vinneren.
Bakkemålingene fra met.no synes å være ganske enige: Temperatur-avviket fra normalen i januar var +7 grader i Longyearbyen og +6 grader i Ny-Ålesund, og hele +9 grader på Hopen. Det satte sine spor på gradestokkene at sjøisen var langt borte ved starten av året.
Samtidig meldte begge de to satellitt-sentrene UAH og RSS at januar ble en meget varm måned også globalt i nedre troposfære. Selv uten noen El Ninjo, så tok januar 2013 andreplassen hos UAH (bak 2010) og fjerdeplassen hos RSS.
Jeg har registrert noen sinte kommentarer på nettet fra steder som Utah og Ontario, hvor folk mener at januar må ha vært myyye kaldere enn hva satellittkartene viser. Det samme vil sikkerte lesere i Folldal kunne mene. Til det er nok å si at satellittene, bokstavelig talt, måler litt over hodet på folk flest. Satellittene midler nemlig over et høydelag som er noen kilometer tykt, mens det laget med kaldluft som fylte opp dalene på Østlandet og i Nord-Amerika nok har vært temmelig tynt.
Interessant nok var det fra desember til januar en solid temperaturøkning i troposfæren både på nordlige halvkule, sørlige halvkule og i tropene. Jeg har ikke sett noen fullgod forklaring på dette. Kanskje var det tre elementer involvert:
- I Arktis var det Sudden Stratospheric Warming, altså varmluft som løftes usedvanlig høyt, mens kaldluft flyter ut ved bakken.
- I Stillehavet har Nino-indeksen gått noe ned (nå ca -0,5), så der har nok havet avgitt varme til atmosfæren i vinter.
- I Antarktis var det egentlig meget varmt allerede i desember, men da var ”varmlufta” såpass langt inne på kontinentet at den ikke ble ordentlig registrert av satellittene. (UAHs algoritme beregner noe nærmere sydpolen enn RSS, og viste større positivt utslag i desember).
Vel, januar er vinter her hjemme, men det er sommer i Antarktis. Temperaturkartet tyder vel på at det er mye smelting i isbreene i Patagonia og Vest-Antarktis denne sommeren. Tatt i betraktning hva som skjedde på Grønland i fjor, samt at ENSO trolig vil ligge i nøytralt leie i sommer, så tror jeg at vi utover i 2013 kan komme til å se de første spede tegn fra altimetersatellittene til en akselererende havnivåstigning. Dette kan noteres som et klima-tips herfra. Vi feller dommen ved årets slutt.
På jobb i Paris
Ellers var det i Paris at ting skjedde denne uken. ESAs programstyre for bemannet romfart og robot-utforskning av solsystemet hadde møte der for å diskutere hvilke eksperimenter som skal prioriteres, og hvordan driftsutgiftene til Romstasjonen skal kuttes. For selv om ESA-ministerkonferansen i Napoli før jul ble vurdert som vellykket, så fikk Romstasjonen mindre penger enn ESA ønsket seg, både til drift av den europeiske lab-modulen Columbus og til utvikling av nye eksperimenter der.
Heldigvis stod Norge ved sine tidligere forpliktelser på ministerkonferansen, og dermed ser vi ut til å slippe unna store kutt på romstasjonsaktivitetene i Norge. Så det var delegater fra andre land som måtte reise hjem fra Paris med tyngre ting å tenke på enn jeg hadde (selv om det var noe kjeft å få fra leserne etter forrige blogg).
Januar noen andre steder
- Lite sjøis i nord, omtrent på trend-kurven for sjøisens utstrekning i januar.
- Tilsvarende mye sjøis i sør, omtrent på trendkurven der også.
- Globalt sjøisdekke (Nord + Sør) omtrent på null avvik fra normalen.
- Mye snø på den nordlige halvkule, men ikke noe rekordår.
- Brukbart med solflekker i januar, men kanskje har vi passert toppen der nå.
Når det gjelder volumet av sjøisen i Arktis, så melder PIOMAS-modellen i Seattle om nok en minimumsrekord:
Midlere istykkelse i Arktis i januar skal ha vært ca 1,3 meter. Se de årlige kurvene for estimert istykkelse her:
Og ellers?
Det nærmer seg nå. Landsat Data Continuity Mission (som blir omdøpt til Landsat-8 i bane) skal skytes opp mandag. La oss håpe det går bra. Det har vært noen nedturer i Landsat-programmet opp gjennom årene.
Og i slutten av uken vil altså den 58 meter store asteroiden 2012DA14 suse forbi Jorda, mellom GPS-satellittenes og fjernsynssatellittenes baner. Det går nok bra det også.
God helg. Fint februarvær ute her.