Aller først: Det ser dessverre dårlig ut for ENVISAT. Europas rom-stolthet har ikke sendt ned data siden 8. april. ESA jobber på spreng for å gjenopprette kontakt med den digre miljøsatellitten.

Jeg er ikke villig til å gi opp håpet enda, så denne bloggen skal ikke bli noe gravskrift over ENVISAT. På tirsdag skal Programstyret for ESAs jordobservasjonsprogram møtes, og da vil trolig alle fakta om redningsaksjonen legges fram.

Nå, over til ting som har blitt målt eller rapportert de siste ukene fra kloden vår.  

Edruelig havnivåstigning i Norge

Noen rosende ord i dag til Kartverket. Den nyeste rapporten derfra om landheving og havnivåstigning, synes å være et meget solid arbeid. Og konklusjonen er - at dersom man legger den globale havnivåstigningen fra IPCC4-modellene til grunn - så vil landhevingen ved Oslofjorden og Trondheimsfjorden gå fortere enn den regionale havnivåstigningen fram til år 2100. Mens Sør-Vestlandet og kyststrøkene lengst nord etter hvert vil merke at havet for alvor stiger i strandkanten. 

Det er mye flinke folk på Kartverket nå, og i denne rapporten har de virkelig sydd sammen state-of-the art modeller med sine egne, meget verdifulle, tidsserier av vannstand og GPS-punkter gjennom mange år med målinger. 

Enhver prognose om havnivåstigning vil være preget av usikkerhet om hvor raskt iskappene på Grønland og i Vest-Antarktis vil krympe. Kartverkets rapport drøfter også hva som er absolutt maksimalt tenkelig havnivåstigning langs kysten når absolutt alle mulige og (nesten) umulige effekter inkluderes. Da passeres en meter enkelte steder.

Se link til hele rapporten (på engelsk) og en meget god oppsummeringsrapport på norsk her:

http://www.statkart.no/Ny+kunnskap+om+havnivå+og+landheving.d25-SwZHI3I.ips

Globalt havnivå

Og globalt havnivå? Jo, målingene fra altimetersatellittene pr januar i år viser at havnivået nå er tilbake igjen på trendkurven på ca 3 mm pr år. Etter hard medfart fra diverse La Ninaer og lav solaktivitet de senere årene. Og jeg er glad for hvert år som går uten at kurven akselererer. 

Sjøisen

Isdekket i Arktis i mars måned var “bare” det niende laveste som er målt fra satellitt, i følge amerikanske National Snow and Ice Data Center. Topp-punktet for vinteren er definitivt passert nå, og jakten på nye minimumsrekorder er i gang. Foreløpig er det et godt stykke dit. Men nå har i hvert fall isen begynt å sprekke opp igjen i Karahavet og i Hudson Bay. Det går mot vår, også langt nord.

Global temperatur

Noen av de globale  temperatur-tallene fra mars måned er nå kommet.

NASA GISS melder at året så langt (januar - mars) er det 17. varmeste av totalt 133 år med observasjoner ved bakkenivå. Og varmere blir det utover våren og sommeren.

For nedre troposfære har satellittene målt følgende temperatur-plassering i mars:

• UAH: 11 / 34
• RSS: 17 / 34

Når jeg seg på grafen som viser UAH-målingene, så ser jeg en nedre troposfære som over tid stadig blir varmere: 

Det ser altså ut til at selv ikke en rekke La Nina'er (2007/2008, 2010/2011, 2011/2012) og nesten-Nina'en i 2008/2009, kombinert med en meget slapp solsyklus, har klart å demme opp særlig lenge for kombinasjonen av økt CO2-nivå, minimal vulkansk aktivitet og en enslig El Ninjo (2009/2010).

Og da gir konklusjonen seg selv: Verden kommer til å bli enda varmere på sikt. Så sant ikke vulkanene bestemmer seg for noe annet …    

Varmere skal det i hvert fall bli i år. Tallene blir stadig rødere i den ekvatorielle delen av Stillehavet.