Tall vi tror på

Da jeg tok Ex.Phil. på Blindern høsten 1976, stod det noe i en lærebok om hva som må til for at et menneske skulle kunne vite noe. Jeg mener å huske at det var tre betingelser som måtte være oppfylt:

  • Man må tro at det er sant.
  • Man må ha saklig grunn til å tro at det er sant.
  • Det må være sant.

Det er vel og bra med forskning. Men hvis forskningsresultatene strider mot egne erfaringer eller anekdotisk materiale som man fester stor lit til, så blir man selvsagt i tvil.

I klimadebatten har det vært mye fokus på gamle temperaturdata. Er de ”fikset på”? Er de korrigert riktig for mer tettbebyggelse? Er de vektet riktig? osv. Det har vært et eldorado både for forskere og konspirasjonsteorier.

Når det gjelder vær og klima, så har 9. april 1940 lenge vært et ”fastpunkt” for meg. Dessverre har jeg ikke noe satellittbilde å vise fra den gang, men jeg har et godt øyenvitne!

 

73 år tilbake i tid

Min mor (83 år nå) ble evakuert fra Lillestrøm til familiens hytte ved Øyeren den dagen. Det var en dag som gjorde inntrykk på tiåringen, og som hun husker detaljer fra (selv husker jeg 1967-flommen i Lillestrøm da jeg var ti år gammel). Hun har gitt meg følgende ”observasjoner” fra 9. april 1940:

  • Det var godt sparkstøttingføre i Lillestrøms gater.
  • Det var mye snø på jordene ned mot hytta ved Barkenæs.
  • I de påfølgende dagene var det folk fra Oslo som krysset isen på Øyeren (de fikk kaffe på hytta).

At det hadde vært kaldt den vinteren, vet vi også fra det faktum at de norske militære flyene ble flyttet fra Kjeller flyplass dagen før (!) invasjonen, for ikke å bli bombet. Hvor ble flyene parkert? Jo, på isen i en vik ved Øyeren, et par kilometer nord for hytta vår.

 

På tokt i 2013

Jeg tok med min gamle mor ut på hytta andre påskedag i år. Datoen var 1. april, og vi fastslo at det knapt var noe snø å se på jordene ned mot hytta. Det lå fortsatt is på Øyeren, slik det gjorde i 1940.

8. april i år begynte isen å åpne seg på Øyeren.

14. april i år var det isfritt helt over til Flateby i Enebakk.

 

Satellittbilde fra NASAs Terra 8. april. Glomma er isfri, og man begynner å skimte noe åpent vann i Nordre Øyeren. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Satellittbilde fra NASAs Terra 8. april. Glomma er isfri, og man begynner å skimte noe åpent vann i Nordre Øyeren. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

 

Øyeren, søndag formiddag 14. april: Isen er borte utenfor hytta. (Foto: T. Wahl)
Øyeren, søndag formiddag 14. april: Isen er borte utenfor hytta. (Foto: T. Wahl)

 

Diskusjon

Det har vært en kald vinter og vår i Norge i år. Men konklusjonen av disse personlige observasjoner og anekdoter er at det må ha vært kaldere i 1940. Hva sier så de offisielle tallene?

På yr.no finner man svar på det meste:

Ja, vinteren 1940 var kald på Østlandet, med middeltemperatur 12,1 kuldegrader.
Tilsvarende tall for 2013 var “bare” 10,1 kuldegrader.

Hvis vi også tar med mars måned, og regner ut snittet for des-jan-feb-mars på Østlandet, så blir tallene:

  • 1940:  -10,9 grader
  • 2013:  - 9,6 grader

Altså 1,3 grader varmere på Østlandet i år enn i 1940. Ikke rart at det var tykkere is og mer snø den gangen.

Det kan for øvrig nevnes at met.no's værobservasjoner fra Blindern på morgenkvisten 9. april 1940 viste at snødybden var 16 cm den dagen. I år var snøen borte 9. april.

 

Det global perspektivet

Så, er dette den eneste grunnen til at jeg har tiltro til de offisielle tallene for den globale oppvarmingen vi har bak oss? Nei, selvsagt har jeg flere grunner til å tro på tallene. Siste året har det nemlig kommet ytterligere to uavhengige publikasjoner som understøtter oppvarmingstrenden:

- ”Independent confirmation of global land warming without the use of station temperatures” (Compo et al., GRL, 2013).

- ”Influence of Urban Heating on the Global Temperature Land Average using Rural Sites Identified from MODIS Classifications” (Wickham et al, Geoinformatics & Geostatistics: An Overview, 2013).

Den første artikkelen gjør noe så originalt som å kjøre en meteorologisk reanalyse uten bruk av temperaturmålinger gjort på land! Men målt lufttrykk og havtemperatur (og standard estimat for isutbredelse) er altså nok til å rekonstruere sånn cirka hvordan været på kloden må ha vært, og den globale trenden fra reanalysen stemmer bra med hva som er rapportert fra termometerne ved målestasjonene.

Den andre artikkelen kommer fra Berkeley Earth, og viser at ”urban heat islands” ikke skal ha gitt noen vesentlig påvirkning på det globale temperaturestimatet (fra stasjoner på land). Forskerne har brukt multispektrale satellittdata fra MODIS-instrumentet for å skille mellom urbane områder og veldig grisgrendte strøk på kloden.

 

Global temperatur på land. Det er nok slik verden har vært, ja. (Foto: (Berkeley Earth))
Global temperatur på land. Det er nok slik verden har vært, ja. (Foto: (Berkeley Earth))

 

Konklusjon

Verden har blitt varmere. De estimatene som forelå i IPCC4 om oppvarmingen gjennom det tyvende århundre, synes å være styrket gjennom de siste årenes publikasjoner. Og dette stemmer bra med anekdotiske beretninger som jeg selv har grunn til å stole på. Da er jeg fornøyd. 

Så jeg tror nå at jeg vet hvor mye varmere verden har blitt. Og jeg har gode saklige grunner til å tro det.  

Spørsmålet nå er ikke hvordan klodens temperatur var de siste hundre årene, men hvordan den blir de neste hundre årene.