Orkanen "Irma" er nå historie (selv om det i skrivende stund fortsatt er flere millioner mennesker uten strøm i Florida, og deler av Jacksonville står under vann). Det er på tide med noen konklusjoner. De materielle skadene og dødstallene i orkanens spor har vært dekket i media, så her fokuserer vi på geofysikken, fjernmålingen og varslingen.  

Irma gikk langt og favnet bredt. Her ser dere kartet over hvor man fikk orkan og hvor man "bare" fikk vindstyrke tropisk storm:

Irma ble ikke den sterkeste orkanen som er registrert her på vår klode, men den satte noen utholdenhetsrekorder:

• Irmas tre dager som kategori-5 orkan er den lengste sammenhengende kategori-5 periode som er registrert.
• Irma hadde en vindhastighet på 185 mph (eller mer) i 37 timer – dette er ny rekord.  

Virkningene ble store i Florida (der medie-dekningen var best), men amerikanerne ble i noen grad reddet av kubanerne, som tok den verste støyten dagen før. Vi får vel aldri helt vite hvor jævlig det var da kategori-5 varianten av Irma gnagde og gnagde på den kubanske nordkysten gjennom den lørdagen.

Stormfloen

Jeg fulgte live-dekningen på CNN gjennom mesteparten av søndagen. Reporterne der var veldig opptatt av faren for stormflo, og blandet i noen grad stormflo (der endringene går tregt) med tsunami (der sjøen kan komme tilbake ganske raskt etter at den har forsvunnet). Men stormflo ble det – både ute i Karibien og på begge sider av Florida.

Figuren under viser målte stormflo-nivåer gjennom Irmas stormløp fra Barbuda til Jacksonville (merk at dette bare gjelder steder der man har fått gjort målinger). Vi ser at Irma brakte en voldsom stormflo på ca 2,4 meter til den lille øya Barbuda, og avsluttet med noe tilsvarende ved den amerikanske østkysten, på et tidspunkt da Irma ikke lenger var noen orkan.

Mens "høyreslegga" til Irma slo og slo inn over Florida, så hadde Irma mistet noe av "stinget" i halen. Stormfloen på vestkysten av Florida ble derfor ikke så sterk/dramatisk som CNN-reporterne hadde forventet, men noe over 1 meter stormflo ble målt noen steder der.  

Satellittene målte og målte mens Irma bokstavelig talt stormet videre. Og satellittene foret både numeriske værmodeller (som helst vil ha tall) og massemedia (som helst vil ha bilder). Vi har snakket mye her på bloggen om det globale langtidsvarslet fra det europeiske værsenteret ECMWF i Reading, UK. Så hvor godt var værvarselet fra den globale modellen?

Som eksempel har jeg valgt ut værsituasjonen, og da spesielt Irma's posisjon, søndag 10. september kl 12:00 UTC. Irma var da på vei fra Cuba over til Florida, og dette var selvsagt en svært viktig situasjon for den amerikanske kriseberedskapen.

I figuren ser dere øverst til venstre fasiten (værsituasjon på det tidspunktet). Nedover i venstre spalte kommer så prognosen som ble utstedt henholdsvis 24 timer, 48 timer og 72 timer i forkant. I høyre spalte ser dere øverst den prognosen som ble utstedt 96 timer i forkant, og deretter 120 timer og 144 timer i forkant.    

Ja – hva skal man si? Amerikanske myndigheter - og delstaten Florida - ble definitivt varslet i tide!

I og med at Irma var så stor, så visste man altså allerede en uke i forkant at hele Florida ville bli eksponert for særdeles kraftig uvær. Når det gjelder orkanens øye – som gir de aller sterkeste vind-ødeleggelsene, så virret ECMWF langtidsprognosen noe. Som jeg viste i forrige ukes blogg, så antydet 9-døgns prognosen at Irma ville gå opp langs den amerikanske østkysten. Ikke lenge etter kom en prognose som indikerte direkte treff på NASA's Cape Kennedy, og dagen etter kom en prognose der Irma siktet på Miami. De tre siste dagene lå det varslete sporet i den vestre halvdelen av Florida-halvøya, som viste seg å være riktig.

Innspurten er interessant. I neste figur ser vi øverst værsituasjonen mandag 11 september kl 12:00 UTC, deretter prognosen som kom 24 timer tidligere, og så 48 timers prognosen. Vi ser at prognosene her plasserte Irma på riktig sted, men overvurderte styrken. Det er nok noe av forklaringen på at stormfloen på vestkysten ble mindre enn varslet. 

Uansett - kombinasjonen av differensiallikninger, satellitter og datamaskiner er blitt særdeles nyttig i vårt moderne samfunn. Og denne slags beregninger gjøres altså for hele kloden – hele tiden. La oss være litt stolte av noe av det som skattepengene våre går til!

Irma var forresten ikke alene. Her ser vi et familiebilde av Irma og Jose. Et mektig skue:

Men det får være nok om Hurricane Irma. I neste blogg får vi igjen rette blikket mot global temperatur, sjøis, ENSO og sånt. Vi ses.