Da jeg satt på flyet hjem onsdag kveld etter ESA-møtet i Paris, tenkte jeg på alt det jeg hadde planlagt å gjøre denne langhelgen. Men før jeg kom i gang med støping, maling, taklister, gressklipping og den slags, så skulle jeg bare luke litt løvetann først. Men akk - da jeg bøyde meg ned mot løvetannen på torsdag formiddag, så sa det plutselig ”pang” i ryggen! Så det eneste jeg klarer i dag, er å følge med på noen sjakkpartier og skrive litt blogg ...

Rett linje, eller …?

Vi starter med havnivået. Siden det nå er El Ninjo, så plasker regnet mer ned i havet enn inne på land. Og da skyter havnivået i været, her målt med altimeter fra Topex- og Jason-satellittene:

Men det store spørsmålet er hvorvidt havnivået akselererer. Jeg har stort sett nøyd meg med å angi bare første sifferet (3 mm/år) her på bloggen opp gjennom årene, for kombinasjonen av målestøy og usikkerhet om landhevingen rundt om i verden gjør at man ikke skal legge for mye vekt på andre sifferet. Dessuten måler ikke Jason-satellittene, som er brukt i denne figuren, lenger nord enn til Lofoten.

Nylig kom det enda en artikkel i Nature Climate Change om havnivået. Her har forfatterne brukt det aller nyeste av GPS-måling av landhevingen, og de sammenlikner Jason med reprosesserte data fra ESAs satellitter ERS-1, ERS-2 og ENVISAT (som gikk lenger nord enn Jason). Forfatterne trekker to interessante konklusjoner:

- Den globale trenden i satellittmålingene av havnivå (1993 – juni 2014), synes å ligge mellom 2,6 mm/år og 2,9 mm/år, avhengig av hvilken modell man bruker for landhevingen. Usikkerheten er +/- 0,4 mm/år.

- Det er særlig de 6 første årene med altimetermålinger som må korrigeres. Havnivået steg dermed noe raskere gjennom det andre tiåret enn i det første tiåret.

Dette er den første artikkelen jeg har sett som mener å kunne påvise en begynnende akselerasjon i satellittmålingene av havnivå. Vi får vente noen år før vi konkluderer på det. Men det er ingen tvil om at en akselerasjon er forventet, både ut fra klimamodeller og tommelfingerregler.

http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2635.html

Copernicus – here we come

Mens vi snakker om lange måleserier: Denne uken vedtok Stortinget enstemmig norsk deltakelse i det europeiske jordobservasjonsprogrammet ”Copernicus”. Her er det nå drøssevis av satellitter under bygging, blant annet for måling av havnivå. De fire satellittene Sentinel-3A, -3B, -3C og -3D vil blant annet sikre havnivåmålinger i polar bane fra 2016 til langt ut på 2030-tallet. Mens Sentinel-6A og -6B etter hvert vil ta over etter dagens Jason-2 og Jason-3 (som skytes opp i sommer).   

http://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/Copernicus-vedtatt-i-Stortinget

Mer om troposfæren

Et annet felt hvor ting skjer, er temperaturen i troposfæren. Hvis man ser på temperaturøkningen målt av værballongene, som er vist som stiplet kurve i Figur 7 fra UAH-artikkelen som jeg omtalte for et par uker siden, så ser man at trenden globalt er noe høyere nær bakkenivå og i intervallet mellom 7 og 9 km, enn i høydelaget fra 2 til 6 km:

Nylig kom det en artikkel som har gjennomgått det meste av værballonger, måleinstrumenter og steder for ballongslipp. Det er dessuten tatt hensyn til vindretninger. Forfatterne mener nå å se klare tegn til at temperaturen oppe i troposfæren over de tropiske områdene stiger raskere enn temperaturen nede ved overflaten i Tropene. Dette er i så fall den lenge varslete ”hotspot” i atmosfæren, som mange har betvilt eksistensen av. Forfatterne kommenterer at høydeområdet med økt oppvarming ikke strekker seg fullt så høyt opp som modellene har forutsagt.    

http://iopscience.iop.org/1748-9326/10/5/054007

Global temperatur

Etter ganske lave april-verdier for global satellittmålt temperatur i nedre troposfære, har de bakkebaserte målingene fra NASA GISS og japanske JMA fulgt opp med hver sin tredjeplass for april. Vi kan vel regne med at NOAAs tall kommer mandag eller tirsdag, og at verdien fra HadCRUT4 kommer rundt månedsskiftet. Her er kurven med april-temperaturene fra JMA: 

Og ellers?

Mitt eget eksperiment med å begynne å konkurrere i sjakk i 57 års alder, pågår for fullt. I høst ble det ble syttendeplass i klubbmesterskapet med 1,5 poeng av 7 mulige. I vårens klubbturnering ble det åttendeplass med 2,5 poeng av 7 mulige, hvilket må sies å være god framgang. Men jeg kan gremme meg over at det ikke ble seier i siste runde:

Til slutt denne gangen: Hurra for 17. mai!