Nytt år og nye muligheter. Blir verden varmere eller kaldere? Vi får ta en rask gjennomgang av de viktigste bakenforliggende faktorene først:

ENSO

2013 var et nøytralt ENSO-år. De fleste modellene indikerer nøytral eller noe positiv utvikling for ENSO-indeksen Nino3.4 utover i 2014. Jeg legger til grunn en fortsatt nøytral ENSO, men med et knepp eller to høyere gjennomsnitt på indeksen i 2014 enn i året som gikk. Dermed skal global temperatur litt opp fra 2013. 

Sola 

Vi passerer topp-punktet for denne solsyklusen nå. Og selv om det ble det laveste topp-punktet på hundre år, så vil det være nok futt i sola (og nordlyset) i 2014 til at solas direkte og indirekte effekter ikke utgjør noen vesentlig forskjell fra året som gikk. 

CO2

Nyere estimater for transient klimafølsomhet ligger mellom 1 og 1,5 grader. Fra 2013 til 2014 utgjør ikke det stort mer enn en hundredels grad. Oppover, men ikke utslagsgivende på ett års basis. 

AMO

Dersom det fins en ekte intern 60-års svingning, så skal den være på vei nedover nå. Men i løpet av et år utgjør det bare ca en hundredels grad - som oppveier effekten av mer CO2, sånn cirka.  

Måleproblemer

Vi vet at de forskjellige estimatorene for global temperaturutvikling har sine svakheter. De bakkebaserte målingene er overfølsomme for den arktiske oscillasjon. RSS  neglisjerer mye av oppvarmingen i Antarktis, og blir dermed enda mer følsom for ENSO. O.s.v. 

2013 hadde negativ AO tidlig på året og endte med positiv AO, så det jevnet seg vel ut. Vi får heller bortforklare dårlige tips i etterkant …

Konklusjon: 

2014 vil bli et litt varmere år enn 2013. Jeg tipper følgende plasseringer for global temperatur: 

- UAH: Nr 4

- RSS: Nr 6

- NOAA, JMA og GISS: Nr 3 - 4

- HadCRUT4: Nr 4 - 5

Sånn. Da er det fritt fram for synspunkter … 

Satellittene

Satellittene har fint lite innvirkning på vær og vind, men det er nå engang de som er våre viktigste budbringere om hva som foregår. 

- JAXA/NASA skal 27. februar skyte opp (fra Japan) den viktige GPM - Global Precipitation Mission.

- Fra europeisk side vil det viktigste bidraget være radarsatellitten Sentinel-1A, som skal skytes opp i mai. Dette blir den første av en lang rekke operative miljø- og klimasatellitter i det store Copernicus-programmet.  

- I løpet av våren skal også Norges lille AISSat-2 skytes opp, som medpassasjer på en russisk rakett. 

Her hjemme

Desember var meget varm, og januar starter også varmt nå. Et råtips herfra: Vi kommer til å få den varmeste vinteren som noen gang er målt i Norge.   

(Ingen bilder denne gangen pga teknisk trøbbel med publiseringssystemet)