Regn og høstmørke utenfor vinduet. Året så langt er det våteste i Norge siden målingene startet i år 1900, iflg met.no. Men la oss heller snakke om sola …

UV fra oven

Sola forsvinner snart nordpå for resten av året. Men sola er allerede tilbake for fullt i klimadebatten. Som tidligere nevnt, så kommer det stadig flere indisier for at svak solaktivitet synes å samsvare med negativ Arktisk og Nord-Atlantisk Oscillasjon (AO, NAO), og dermed kalde vintre i Nord-Europa. Årsaksforholdet i denne sammenheng synes ikke å være kosmisk stråling, men de sterke variasjonene i UV-strålingen fra sola.

Siste vitenskapelige publikasjon ut i så måte er Ineson et al: ”Solar forcing of winter climate variability in the Northern Hemisphere” i tidsskriftet Nature Geoscience. Her har de kjørt en modell som beregner havet og atmosfæren helt opp til 85 km høyde (!), og som tar hensyn til de nyeste (og noe omstridte) målingene fra NASAs satellitt SORCE om solas UV-variasjoner. Artikkelen har relevans både for de tre siste vintrene her hjemme, og for Maunder Minimum / Den lille istiden noen hundre år tilbake i tid.

Årets vinter bør derimot kunne bli noe annerledes enn de tre foregående: Solaktiviteten klatrer nemlig høyere og høyere, og nå har NASAs sol-eksperter på Marshall Space Flight Center nok en gang oppgradert sin prognose for kommende maksimum, til et solflekktall på ca 89 i mai 2013. Fortsatt ikke all verden, men i så fall blir det ”bare” det laveste maksimumet på ca 80 år. Kan vi dermed avblåse faren for et nytt Maunder Minimum?

3. november smalt det kraftig på randen av sola - en X-klasse flare. Heftige plasmaskyer har allerede dundret inn i Merkur og Venus, men bommer trolig på Jorda denne gangen. Verden begynner å få ganske avansert romværvarsling nå.

Temperatur, ozon, is

Global temperatur i troposfæren tok et stupdykk siste uken av oktober, samtidig som temperaturkurven samme uke i 2008 vendte oppover. Dermed spiste 2008 raskt opp hele oktober-forspranget som 2011 hadde, så de to konkurrentene endte temmelig likt denne måneden. Og La Nina’en fortsetter utover vinteren. Det blir spennende å se hvor dypt den vil gå. De numeriske ENSO-modellene har vært mildt sagt sprikende i sine prognoser i høst.

Og ozonhullet? Det nekter å gi seg for i år. Største ozonhull som noen gang er registrert over Antarktis ved månedsskiftet oktober/november, så vidt jeg kan se.

Ellers melder NOAA at oktober hadde det nest laveste sjøis-arealet som satellittene noen gang har målt i Arktis for den måneden. Trend-kurven ble dermed dratt ytterligere nedover.

Over There, Part I

Om noen synes klimadebatten er hard i Norge, så er det for peanøtter å regne i forhold til hva man ser i den amerikanske kongressen. Det beste eksempelet på satellittfronten, er romsonden DSCOVR (Deep Space Climate Observatory - tidligere kalt ”Triana”), som NASA nå ønsker å sende til Lagrange-punkt L1 for å overta etter den aldrende romværsatellitten ACE for måling av solvinden og varsling av magnetiske stormer på vei mot Jorda.

Men, som noen kanskje husker, Triana er altså satellitten som USAs tidligere visepresident Al Gore fikk bygget for at menneskeheten skulle få se hele Jorda daglig fra L1, og for å måle Jordas albedo. Satellitten har stått på lager siden 2003, men ble nylig testet, og vil fortsatt kunne brukes.

Mange demokrater vil gjerne ha satellitten skutt opp, men flertallet i Kongressen synes fortsatt ikke å ha noen planer om å la NASA gjøre det. Det å sende opp DSCOVR vil for mange amerikanske politikere føles synonymt med å akseptere Al Gores syn på global oppvarming. Så NASA må nok også fjerne C’en fra navnet før denne satellitten får fly …

Over There, Part II

USA må, som så mange andre land, kutte i budsjettene i disse tøffe tider. Så Kongressen gransker også de andre ferdene som NASA har under planlegging. Siste nytt er at en gruppe av republikanere har foreslått å økse satellitten OCO-2, som er under bygging.

Hva forkortelsen OCO-2 står for? Orbiting Carbon Observatory nr 2, selvfølgelig. Satellitten som skal finmåle CO2-utslippene rundt om på Jorda. Som sagt, det er beinhard rom-klima-politikk-debatt over there. Og forskningen blir lett et offer.

Over There, Part III

Tørken er ikke over i Texas, og for et par uker siden dukket det opp en virkelig flott/skremmende støvstorm i Lubbock, TX. Det gir anledning til å vise et fint bilde her, men bringer også tankene tilbake til 1930-tallet, DustBowlen, Vredens Druer og alt det der som vi har nevnt før. Og viktigst i dag: Det enormt bra live-opptaket av Bruce Springsteen’s sang ”The Ghost of Tom Joad” som ble gjort for Rock’n Roll Hall of Fame i 2009.

På denne konserten har Springsteen hjelp av supergitarist Tom Morello (fra Rage Against The Machine). Låta starter rolig, midtveis tar de noen gitar-dueller, og så, 6:50 ut i låta, tar Tom Morello av i en helt enorm gitarsolo, hvor man de neste to minuttene faktisk hører hvordan støvstormen hyler rundt hushjørnene og slamrer med dørene på den forlatte farmen til Tom Joad i Oklahoma. Må oppleves! Skru opp volumet før du trykker her:

www.youtube.com/watch

God helg til alle, med eller uten satellitt.