Til Månen og Mars, via Paris

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var møter på ESA-hovedkvarteret i Paris mandag og tirsdag. Temaet var hva Europa kan/skal/bør/vil gjøre på Romstasjonen, Månen og Mars i årene framover. Det tar som kjent noe tid å planlegge og gjennomføre romferder. Og det blir ikke lettere når en rekke ESA-land skal få det til å passe med sin egen forskningspolitikk i trange økonomiske tider …

 

Mars eller Månen?

Rent bane-teknisk åpner det seg nye muligheter til å sende romsonder til Mars i 2022 og 2024. Men skal man lande på Mars-overflaten for å gjøre seismiske og atmosfæriske målinger, eller lande på Mars-månen Phobos for å ta med seg hjem noen steinprøver? Eller bør man i stedet satse på detaljert utforskning av sydpol-området på vår egen måne, der det nylig er fastslått at det finnes is i dype kratere?

 

Mars har en atmosfære, og jammen blåser det der også. Her et utsnitt fra regionen Syrtis Major, sett fra ESAs Mars Express, som fortsatt går i bane rundt den røde planeten. (Foto: (ESA))

 

Mange faktorer spiller inn når et drøyt dusin nasjoner diskuterer slike ting:

  • Hva vil det koste?
  • Er teknologien moden?
  • Er det mulig å fordele arbeidsoppgavene på en god måte mellom ESA-landene?
  • Kommer amerikanerne, russerne eller kineserne til å dra dit først?
  • Hvem skal man samarbeide med?
  • Hva er det forskerne selv prioriterer?

En av ESAs viktige roller er nettopp å detaljutrede mulige romferder. Så overlates det til landene å ta beslutning om hva som skal bygges, før ESA igjen står for selve gjennomføringen. Mange ESA-ingeniører opplever derfor å se nettopp sin favoritt-ferd havne i arkivet i stedet for på startrampen i Kourou, når nasjonene har sagt sitt. Men slik er livet i internasjonale organisasjoner.

Det ble ingen endelige konklusjoner på denne workshopen i Paris. Men når Europas romfartsministre skal samles i november, da må alt være på plass. 

Ganske varm mars

Tallene begynner å renne inn for måneden som nylig er over. Her hjemme i Norge ble altså mars 2012 den varmeste mars-måneden som noen gang er registrert, iflg met.no.

Tidenes varmeste april-måned målt i Norge kom forresten i fjor (2011). Slike måneds-varmerekorder er nok et hint om at verden blir varmere.

 

Både Norge og store deler av USA hadde en meget varm mars-måned i år. (Foto: (Accuweather.com))

 

Globalt ble mars en ganske varm måned i nedre troposfære, ifølge værsatellittene. UAH's foreløpige mars-verdi er +0.11 oC over normalen, omtrent som samme måned i 2009. Det forventes at global temperatur vil holde seg solid på pluss-siden resten av året.

 

Satellittmålt temperaturavvik fra normalen i nedre troposfære for mars 2012. (Foto: (UAH))

 

Sjøis på det jevne

Sjøisens utstrekning i Arktis i mars måned var ”bare” den niende minste i satellittmålingenes historie, iflg NSIDC. Og Cryosphere Today melder at sjøisdekket globalt sett (Arktis + Antarktis) ligger og vipper rundt null denne (nordlige) våren. 

 

Sjøisdekket holdt seg ganske høyt gjennom hele mars i Arktis i år. Men nå er vel toppen passert? (Foto: (DMI, basert på data fra EUMETSAT/osisaf.met.no))

 

 

Sjøisens utstrekning globalt (nord syd) har ligget nær normalen de seneste månedene, iflg Cryosphere Today. (Foto: (Cryosphere Today))

 

 

Forskningsturisme

Det er mange interessante historiske steder å se for forsknings- og teknologi-interesserte møtedeltakere i Paris. Denne gangen ble det gjensyn med et av mine favorittsteder - Panthéon (like ved Sorbonne). Der henger Foucault-pendelen og minner oss om at det er et helt univers der ute, mye større enn Jorda. Den franske fysiker Léon Foucault lot første gang sin berømte pendel svinge i Paris i 1851.

 

Foucaults pendel i Pantheon, Paris. God fysikk i en fantastisk bygning. (Foto: T. Wahl)

 

Foucault er forresten en av 72 franske vitenskapsmenn og ingeniører som fikk navnet sitt inngravert i Eiffeltårnet da det berømte tårnet ble bygget. Men mer om det en annen gang …

 

Denis Diderot (1713 - 1784) var drivkraften bak den første franske Encyclopedien. Også han hedres i Pantheon i Paris. (Foto: T. Wahl)

 

 

Hjem igjen

 

Noen drar til fjells for å lete etter påskesnøen. Andre bruker ENVISAT for å se hvor snøen er. Dette bildet er tatt 4. april. (Foto: (ESA MERIS))

 

Og årets påske-lektyre? Tja, det må vel bli K. Rypdals “Global temperature response to radiative forcing: Solar cycle versus volcanic eruptions” , som nettopp er kommet i Journal of Geophysical Research. Hvem er den skyldige - sola eller vulkanene? Eller kan det være CO2? Vi ses etter påske. 

 

Powered by Labrador CMS