Til Månen og Mars, via Paris
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det var møter på ESA-hovedkvarteret i Paris mandag og tirsdag. Temaet var hva Europa kan/skal/bør/vil gjøre på Romstasjonen, Månen og Mars i årene framover. Det tar som kjent noe tid å planlegge og gjennomføre romferder. Og det blir ikke lettere når en rekke ESA-land skal få det til å passe med sin egen forskningspolitikk i trange økonomiske tider …
Mars eller Månen?
Rent bane-teknisk åpner det seg nye muligheter til å sende romsonder til Mars i 2022 og 2024. Men skal man lande på Mars-overflaten for å gjøre seismiske og atmosfæriske målinger, eller lande på Mars-månen Phobos for å ta med seg hjem noen steinprøver? Eller bør man i stedet satse på detaljert utforskning av sydpol-området på vår egen måne, der det nylig er fastslått at det finnes is i dype kratere?
Mange faktorer spiller inn når et drøyt dusin nasjoner diskuterer slike ting:
- Hva vil det koste?
- Er teknologien moden?
- Er det mulig å fordele arbeidsoppgavene på en god måte mellom ESA-landene?
- Kommer amerikanerne, russerne eller kineserne til å dra dit først?
- Hvem skal man samarbeide med?
- Hva er det forskerne selv prioriterer?
En av ESAs viktige roller er nettopp å detaljutrede mulige romferder. Så overlates det til landene å ta beslutning om hva som skal bygges, før ESA igjen står for selve gjennomføringen. Mange ESA-ingeniører opplever derfor å se nettopp sin favoritt-ferd havne i arkivet i stedet for på startrampen i Kourou, når nasjonene har sagt sitt. Men slik er livet i internasjonale organisasjoner.
Det ble ingen endelige konklusjoner på denne workshopen i Paris. Men når Europas romfartsministre skal samles i november, da må alt være på plass.
Ganske varm mars
Tallene begynner å renne inn for måneden som nylig er over. Her hjemme i Norge ble altså mars 2012 den varmeste mars-måneden som noen gang er registrert, iflg met.no.
Tidenes varmeste april-måned målt i Norge kom forresten i fjor (2011). Slike måneds-varmerekorder er nok et hint om at verden blir varmere.
Globalt ble mars en ganske varm måned i nedre troposfære, ifølge værsatellittene. UAH's foreløpige mars-verdi er +0.11 oC over normalen, omtrent som samme måned i 2009. Det forventes at global temperatur vil holde seg solid på pluss-siden resten av året.
Sjøis på det jevne
Sjøisens utstrekning i Arktis i mars måned var ”bare” den niende minste i satellittmålingenes historie, iflg NSIDC. Og Cryosphere Today melder at sjøisdekket globalt sett (Arktis + Antarktis) ligger og vipper rundt null denne (nordlige) våren.
Forskningsturisme
Det er mange interessante historiske steder å se for forsknings- og teknologi-interesserte møtedeltakere i Paris. Denne gangen ble det gjensyn med et av mine favorittsteder - Panthéon (like ved Sorbonne). Der henger Foucault-pendelen og minner oss om at det er et helt univers der ute, mye større enn Jorda. Den franske fysiker Léon Foucault lot første gang sin berømte pendel svinge i Paris i 1851.
Foucault er forresten en av 72 franske vitenskapsmenn og ingeniører som fikk navnet sitt inngravert i Eiffeltårnet da det berømte tårnet ble bygget. Men mer om det en annen gang …
Hjem igjen
Og årets påske-lektyre? Tja, det må vel bli K. Rypdals “Global temperature response to radiative forcing: Solar cycle versus volcanic eruptions” , som nettopp er kommet i Journal of Geophysical Research. Hvem er den skyldige - sola eller vulkanene? Eller kan det være CO2? Vi ses etter påske.