Oj, det var litt av en uke. Nytt budsjettforslag for NASA, med uklare konsekvenser på sikt for romforskning på begge sider av Atlanteren. Og største solstormen hittil i denne solflekksyklusen, samtidig som jeg forsikret TV-seerne ”på den andre siden” om at verden neppe kommer til å gå under når Mayakalenderen slutter i 2012 …

Johannes Kepler i bane

Den dyreste begivenheten fant sted onsdag kveld, da en Ariane 5 løftet ESAs fraktefartøy ATV-2 (døpt ”Johannes Kepler”) opp i bane for å levere forsyninger til, og hente søppel fra, den internasjonale romstasjonen. Romstasjonen trenger bl. a. drivstoff/skyvkraft til å holde sin banehøyde, i en evig kamp mot det lille som er av luftmotstand i den høyden.

En ferd med kombinasjonen av Ariane 5 og ATV koster mellom 4 og 5 milliarder kroner. Så det var godt for europeiske skattebetalere at oppskytningen gikk bra …

Pengeproblemer for Romstasjonen

Allerede torsdag kveld traff jeg, på ESA HQ i Paris, flere av de som hadde vært med på oppskytningen i Kourou. For ESAs sjefsingeniører var det nok en kraftig nedtur å komme fra jubel over vellykket oppskytning, til komitemøte med nye ønsker fra nasjonene om kutt og innsparinger i driften av Romstasjonen. Ikke uten grunn, for ESA trenger påfyll av veldig mange millioner euro de nærmeste årene for å holde aktivitetene på den europeiske delen av Romstasjonen i gang til 2020. Dette er ikke enkelt i et Europa der statsfinansene i mange land fortsatt vakler etter påkjenningene fra finanskrisen.

Europas andel av Romstasjonen er for øvrig bare ca. 8 prosent. Så kan man regne seg baklengs til hva denne moroa koster de store aktørene USA og Russland. Men de har det beslutningsmessig enklere, i den forstand at det de er land. ESA er ikke noe land, men et frivillig fellesskap av deltakernasjoner, hver med sin industripolitiske og forskningspolitiske agenda.

Pirater og romstasjoner

Piratvirksomhet er i skuddet, bokstavelig talt. Det klages i norske aviser over at Norge i disse dager ikke har fregatter eller fly nede i det Indiske Hav for å hjelpe til i jakten på pirater. Men det skal i hvert fall sies, at den norske AIS-mottakeren oppe på Romstasjonen bidrar med å gi jevnlig oversikt over skipsbevegelser der nede, som et synbart norsk bidrag for å trygge skipsfarten. Dette lille teknologiprosjektet, som ble født i en lunsjkø-samtale mellom en FFI-forsker og en ESA-ingeniør, har i løpet av det siste halve året blitt den mest omtalte teknologi-aktiviteten på Romstasjonen internasjonalt.

Romstasjonens banehøyde og helningsvinkel er meget godt egnet for AIS-observasjoner av skip i Aden-bukta og det Indiske Hav. For hjemlige farvann er vi derimot avhengig av vår egen lille AIS-satellitt AISSat-1, som går i polbane.

Mindre mørk materie?

Avslutningsvis noen ord om ferske resultater fra ESA store romteleskop Herschel, som takket være sine infrarøde sensorer er i ferd med å vise at det fins mer ”vanlig” materie der ute i galaksene enn hva man har trodd de siste tiårene. Herschel finner stadig mer masse godt gjemt bak tette støvskyer, og det kommer nå artikler som tyder på at ”behovet” for såkalt mørk materie for å få likningene til å stemme med observasjonene av galaksenens rotasjon og stjernedannelse, er i ferd med å gå noe ned.

Det er bra - for det er ikke særlig betryggende for en teori at den kun forstår/forklarer 4 % av det som er der, og må postulere eksistensen av 96 % med helt ukjent ”mørk materie” og ”mørk energi” for å få likningene til å stemme med observasjonene. På den annen side – det er jo når observasjoner ikke stemmer med modeller at de nye store gjennombruddene ligger og lurer bak neste gatehjørne.

Så målingene fra Herschel hjelper kanskje litt, men vi kommer nok ikke unna at noen snart må forklare hva ”mørk materie” egentlig er. Det blir spennende år framover i astronomien og kosmologien. Der også …