Tre av tre mulige

Noen av dere har sikkert registrert at satellitten Sentinel-3A ble skutt opp i løpet av uken som gikk. Dette er den tredje av satellittene i det europeiske Copernicus-programmet for jordobservasjon, og alle oppskytningene har gått bra. Først kom radarsatellitten Sentinel-1A, så kom den optiske satellitten Sentinel-2A, og nå er det altså Sentinel-3A, som er en allsidig miljø/klima-satellitt med et øye for både havtemperatur, havnivå, havfarge/alger og global vegetasjon. Og som bokstaven "A" indikerer, så er det flere slike satellitter i kjømda. Sentinel-1B skal skytes opp allerede i april (sammen med den lille norske satellitten NORSAT-1), og en rekke andre Sentinel'er er under bygging. Norske skattebetalere tar sin del av regningen, så dette er satellitter som angår deg - bokstavelig talt.   

Det tar noen dager før Sentinel-3A vil levere sitt første bilde, så vi får ta et tilsvarende bilde fra MODIS-instrumentet på NASAs satellitt Aqua i stedet. Her er et vinterblekt Sør-Norge observert i klarvær 16 februar: 

Østlandet sett fra NASA's Aqua 16 februar. Lett å se hvor det ligger is/snø på innsjøene, og hvor det er åpent vann. (Bilde: NASA Aqua MODIS).
Østlandet sett fra NASA's Aqua 16 februar. Lett å se hvor det ligger is/snø på innsjøene, og hvor det er åpent vann. (Bilde: NASA Aqua MODIS).

Overskyet? No problem!

Radarsatellitten Sentinel-1A bryr seg ikke om det er skyer eller ikke, for mikrobølger trenger lett igjennom denslags. Slik så det ut da den satellitten passerte over Skagen fredag 19 februar. Legg merke til kjølvannsstripene bak noen av båtene: 

Skip utenfor Skagen, sett fra radarsatellitten Sentinel-1A fredag 19 februar. (Bilde: Copernicus Sentinel Data 2016, prosessert av KSAT).
Skip utenfor Skagen, sett fra radarsatellitten Sentinel-1A fredag 19 februar. (Bilde: Copernicus Sentinel Data 2016, prosessert av KSAT).

Sjøis

Siste 30 døgn har vært nesten 10 grader varmere enn normalt på Svalbard, i følge yr.no. Det er lite sjøis i Barentshavet, til februar å være. Vi er forresten ganske nær en ny minimumsrekord for sjøisens utbredelse på den nordlige halvkule denne måneden: 

Det er lite sjøis i Arktis nå, årstiden tatt i betraktning. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)
Det er lite sjøis i Arktis nå, årstiden tatt i betraktning. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)

Global temperatur

Når det gjelder global temperatur, så er det bare å fastslå at januar har vært rekordvarm på alle måleseriene som har kommet hittil (UAH, RSS, GISS, JMA, NOAA). Så da er det bare å fastslå at dette var den varmeste januar som kloden har opplevd siden man begynte å måle.

Her er de oppdaterte kurvene fra NASA GISS, med løpende middelverdi over noen forskjelige tidsintervaller: 

Global temperatur, slik NASA GISS ser utviklingen. (Bilde: NASA GISS/Columbia Univ.)
Global temperatur, slik NASA GISS ser utviklingen. (Bilde: NASA GISS/Columbia Univ.)

Mens GISS prøver å estimere temperaturene det indre av Arktis ut fra målestasjoner på høye breddegrader, så neglisjerer NOAA mye av Arktis. Det er nok hovedgrunnen til at januar-rekorden hos GISS ble noe større enn hos NOAA. Slik så NOAAs kart for januar ut - de mørkerøde områdene var rekordvarme: 

Rekordvarmt mange steder i verden i januar, mens det var ganske kjølig hos oss, og i Nord-Atlanteren. (Bilde: NOAA)
Rekordvarmt mange steder i verden i januar, mens det var ganske kjølig hos oss, og i Nord-Atlanteren. (Bilde: NOAA)

Og til slutt - slik så det ut i nedre troposfære, i følge satellittmålingene fra UAH:  

Satellittmålt temperatur-anomali i nedre troposfære i januar 2016. (Bilde: University of Alabama Huntsville)
Satellittmålt temperatur-anomali i nedre troposfære i januar 2016. (Bilde: University of Alabama Huntsville)

 

God helg. Og god vinterferie, for de som skal ha det.