Raketter er lunefulle saker. Ikke før hadde vi vent oss til tanken om at ESAs lenge etterlengtede isforskningssatellitt CryoSat skulle skytes opp 25 februar, og at Norges stolthet AISsat-1 skulle opp 22 mars, så kom dessverre meldingene om at begge oppskytningene er forsinket. Mens CryoSat skal måle tykkelsen på isen i Polhavet, skal AISsat-1 fortelle hvor skipene er der oppe i nord.

CryoSat heter egentlig CryoSat-2, av den enkle grunn at oppskytningen av den opprinnelige CryoSat ble mislykket. Også denne gang er det en russisk bærerakett som skal brukes, men av en litt annen type. Fortsatt er det et par år igjen til at Europa har en passende bærerakett, Vega, for satellitter av denne vektklassen. Det er verd å merke seg at bærerakettene som russerne lenge har tilbydt relativt billig på verdensmarkedet, er gamle ombygde ballistiske missiler. Forsvarssektorens betydning som teknologidriver og muliggjører for annen forskning, skal ikke undervurderes.

Galakser i fokus

Mens vi venter på CryoSat, så kan vi jo rette blikket motsatt vei, nemlig utover i rommet NASA slapp denne uken de første bildene fra sin nye astronomiske satellitt WISE. Og hvilke bilder – NASA er verdensmestre på å levere mediavennlige bilder av hva satellitter ser langt der ute. På mediafronten banker de våre venner i ESA ned i støvlene. Men så har det vel sjelden vært gjort noen sterkere global merkevarebygging for en organisasjon enn hva NASA oppnådde under måneferdene rundt 1970.

Is på fjorden

Ellers har den kalde vinteren her sør i landet brakt fram noen nydelige bilder av is-virvler i Oslofjorden. Sist jeg så den slags var i 1995/1996, da jeg dro på jobben hver kveld i ti-tiden for å se på ferske bilder fra ESAs radarsatellitt ERS-1. Nå leverer ESAs store ENVISAT også fine bilder på dagtid, i hvert fall når det er hull i skydekket. 

Det er forresten de som har mer trøbbel med isen enn oss. I Bottenviken og Finskebukten opplever de en skikkelig isvinter nå - og det er noen år siden sist. Det er litt rart å tenke på at finner og svensker som regel har atskillig større isproblemer for skipsfarten, og vesentlig sterkere isbrytere, enn polarnasjonen Norge.

Laser i lufta

I et tidligere forskerliv skuet jeg litt inn i krystallkulen når det gjaldt fremtidig forsvarsteknologi. Et av temaene som vi meldte var rett rundt hjørnet, var strålevåpen. Og denne uken kom omsider meldingen om et virkelig gjennombrudd: Det amerikanske forsvarets laser-testfly Airborne Laser Testbed har i en ”live” test skutt i stykker en ballistisk rakett under øvelse i Stillehavet. Her har hele eliteserien i amerikansk aerospace-industri vært involvert, d.v.s. Boeing, Lockheed-Martin og Northrop-Grumman på samme lag. Og med budsjetter til disposisjon som vanlige forskere ikke engang klarer å drømme om. Den teknologiske kompleksiteten i å generere, styre og fokusere en så sterk laserstråle mellom to bevegelige plattformer i lufta er formidabel. Og hvem vet hva slags spinn-off som kommer ut av det om 50 år? Kanskje en ny måte å steke biff på, eller bredbånd til en koloni på Mars …?

Fortsatt varmt i atmosfæren

Men når vi snakker om oppvarming – jeg har jo lansert 2010 som det året da klimakampen kanskje skal avgjøres mellom klima-alarmister og klimaskeptikere. Som overdommer brukes de amerikanske værsatellittene, med sine målinger av den globale gjennomsnittstemperaturen i troposfæren.

Hvis 2010 blir et varmere år enn 1998, til tross for at det er en svakere El Ninjo og sol i år enn i 1998, så skal jeg erklære meg som tilhenger av FNs klimapanel. Neste offisielle passeringspunkt er ved utløpet av februar måned, men jeg har nå fått inn en uoffisiell melding ute fra løypa en drøy uke før runding: Det ligger an til close race for februar måned. Men alt tyder nå på at 2010 kommer til å knuse rekorden for tidenes varmeste ”vinter” (middeltemperatur i troposfæren for desember, januar og februar). Skeptikeren i meg begynner virkelig å svette nå …