Der ble det en liten pause i juleforberedelsene - og vips var jeg på plass foran PC’n. Delvis for å oppdatere om noen temperaturverdier - men mest for å hylle ESA-satellitter som nylig har begynt å levere varene. 

GOCE skjerper havstrømmene

Tyngdefeltsatellitten GOCE går runde etter runde i polbane, og gir forskerne et stadig mer nøyaktig tyngdefelt å leke med. Når man analyserer havhøydemålinger fra altimetersatellitter og trekker fra geoiden (tyngdefeltet), så dukker havstrømmene fram.  Akkurat slik man lovet før satellittene ble skutt opp. Dette tiåret blir en ny gullalder for oseanografien.

CryoSat måler mellom isflakene

CryoSat-2 er ferdig uttestet, leverer glimrende data, og har massevis av drivstoff igjen til å opprettholde en presis bane for målinger i mange år framover. Noe estimat for is-volum i Arktis foreligger ikke enda, men på AGU-konferansen midt i desember kom de første resultatene fra satellitten om måling av havhøyden i Arktis. Trekk så ifra geoiden (som en annen ESA-satellitt - GOCE - nå raffinerer ytterligere), og du står igjen med den dynamiske havhøyden.  Denne viser hvor mye havflaten buer ned på grunn av virvler, eller hever seg fordi havstrømmer møtes. Det er første gang dette er målt fra satellitt i Arktis. Man ser de to dominerende oseanografiske strukturene, Beaufort Gyre og den transpolare drift.

SMOS: Salt og fuktighet

SMOS er den av ESAs nye Explorere som har hatt mest trøbbel med målingene. Ikke at det er noe galt med satellitten, men det er altfor mange her nede på bakken som sender (ulovlige) signaler i det frekvensområdet som SMOS helst skulle hatt for seg selv til å lytte etter Jordas naturlige utstråling. ESA jobber med saken - oppfordrer de nasjonale tele-myndigheter til å sjekke og stenge ned støysendere. Og forskerne filtrerer som best man kan. Nylig kom et SMOS-kart som viser saltholdighet i havet og fuktighet i bakken, midlet over en måned. 

Uenighet om november

Alle har nå rapportert sitt estimat for global temperatur i november. Som ventet lå verdien fra Phil Jones / Hadley-senteret  vesentlig Iavere enn fra Jim Hansen / NASA GISS. November fikk dermed følgende ranking: 

• NASA GISS (bakke): Nr 1
• NOAA NCDC(bakke): Nr 2
• Hadley CRU (bakke): Nr 7
• UAH (satellitt): Nr 3
• RSS (satellitt): Nr 6

Litt smugtitting i værkart og løpende desember-tall fra satellittene gjør at vi allerede nå kan utrope 2010 til det varmeste året noen gang i NASA GISS-statistikken, og til det nest varmeste året målt fra satellitt. 2010 blir definitivt ikke det varmeste året hos Hadley-senteret i England. 2010 kan fortsatt bli det varmeste året målt med værballonger, her må vi avvente desember.

Konklusjon: 2010 ble et meget varmt år, særlig i Arktis. 

Is på vikende front

Midt i desember falt arealet av havisen i Arktis ned på rekordlavt nivå for årstiden, i følge flere av satellitt-algoritmene. Det er derfor mulig at 2010 vil ende med tidenes laveste målte desember-månedsverdi for havisen i Arktis. 

Vi ses til klimasatellittoppsummeringsdiskusjon i romjulen!