Våren i Paris ...

Det var en kort arbeidsuke. Men den var travel, både for meg og mange av kollegene mine på Romsenteret. Noen var på Svalbard, der ESA hadde programstyremøte for jordobservasjon. Vi hadde folk i Uppsala (EISCAT 3D) og i Kiruna. Selv var jeg i Paris, der ESAs programstyre for bemannet romfart og utforskning av solsystemet hadde programstyremøte. 

Det var en del viktige beslutninger som skulle tas i Paris denne gangen. På ESAs ministermøtet i Napoli før jul fikk ikke ESA inn så mye penger som man hadde håpet til Romstasjonsprogrammet. Nå var derfor tiden inne til å presentere den endelige kutt-listen for nasjonene.

Heldigvis for norske aktører ble det vedtatt å fortsette byggingen av romfysikk-instrumentet ASIM (Atmosphere-Space Interaction Monitor), som skal skytes opp våren 2016, med Universitetet i Bergen i en meget viktig rolle. Likeledes ble det vedtatt at kontrollsenteret N-USOC i Trondheim fortsatt skal ha en sentral rolle i gjennomføringen av eksperimenter innen planteforskning og havovervåkning (AIS) på Romstasjonen. 

 

På vei ut fra ESA HQ, Paris, 7. mai 2013. (Foto: T. Wahl)
På vei ut fra ESA HQ, Paris, 7. mai 2013. (Foto: T. Wahl)

 

Etter en snartur innom kontoret onsdag morgen var Stortinget neste stopp. Der hadde Næringskomiteen en åpen høring om den ferske stortingsmeldingen “Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte”.

Romsenterets utsendte satt pent plassert på tilhørerbenken mens de folkevalgte hørte foredrag og stilte spørsmål. Og mens jeg hadde sloss for både Bergen og Trondheim på ESA-møtet dagen før i Paris, så var det Tromsø som stod i fokus på høringen i Stortinget denne dagen. Romvirksomheten favner bredt i landet vårt.   

 

Satellitt med lang bølgelengde

Også på Svalbard ble det fattet vedtak av varig betydning. Tre ulike satellitt-kandidater har konkurrert de siste årene om å bli valgt til ESA forskningssatellitt Earth Explorer nummer 7. Nå falt dommen - ESA satser på BIOMASS, en satellitt som skal observere tropiske skoger med bruk av en meget lang radar-bølgelengde (70 cm), som ser igjennom bladverk og kvister. Et annet mål vil være observasjoner av de store ismassivene i Antarktis.

I sin tid pleide jeg å krydre mine forelesninger i fjernmåling med å si at radarer kan “se” ca 9 bølgelengder ned i tørr sand. Så hvem vet hva BIOMASS vil oppdage av gamle byer eller tørre elveleier 6 meter nede i sanden i Sahara, Gobi eller Australia? Men det er noen år dit. 

 

Mye åpent vann utenfor Wijdefjorden på nordsiden av Svalbard 7. mai. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Mye åpent vann utenfor Wijdefjorden på nordsiden av Svalbard 7. mai. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Snøen og været som var

Her er grafen som viser snødekket areal (avvik fra normalen) på den nordlige halvkule i april. Dette var virkelig en vår utenom hva vi har blitt vant til gjennom det siste tiåret:

 

Satellittene målte mye snø på den nordlige halvkule i april. Enheten er millioner km2. (Foto: (Rutgers Univ. Global Snow Lab))
Satellittene målte mye snø på den nordlige halvkule i april. Enheten er millioner km2. (Foto: (Rutgers Univ. Global Snow Lab))

 

Og slik var temperaturfordelingen i nedre troposfære i april, ifølge satellittmålinger analysert ved RSS: 

 

Satellittmålt temperatur (avvik fra normalen) i nedre troposfære i april. (Foto: (RSS))
Satellittmålt temperatur (avvik fra normalen) i nedre troposfære i april. (Foto: (RSS))

 

Her er det nyeste plottet på kurven over global temperatur i nedre troposfære:

 

Global temperatur i nedre troposfære, målt fra satellitt. Figuren viser månedsverdiene og middelverdien over ca tre år (tykk kurve). (Foto: (Data: RSS / Grafikk: Climate4you))
Global temperatur i nedre troposfære, målt fra satellitt. Figuren viser månedsverdiene og middelverdien over ca tre år (tykk kurve). (Foto: (Data: RSS / Grafikk: Climate4you))

 

 

Og fredagen? Da tar jeg fri. Oppladning til Holmenkollstafetten. Håper vi ses til ny blogg. Men det skal løpes en laaaang etappe ned fra Besserud først …