Hei igjen. Rett på sak: Hvis vi skal legge den amerikanske globale reanalysen til grunn, så er vi i ferd med å få et høyt globalt temperatur-anomali denne måneden: 

Men så vil kanskje noen si: "Hva, det har da vært kaldt her i Norge i november?" Javisst, sånn så det for eksempel ut 11 november:  

Det er en stund siden vi så på sjøis-volumet i Arktis, som ligger ganske nær minimumsrekorden nå i høst. Her er PIOMAS-kurven for oktober: 

Det er blå farge (kaldt) i ENSO-området i Stillehavet nå. Jeg tror fortsatt at ettertiden kommer til å konkludere at det var en liten La Nina i 2016/2017.

Ubalansen

Det har vært mye diskusjon i debattfeltet om kortbølget stråling inn, varmestråling ut og netto strålingsbalanse for kloden vår. Derfor har jeg lyst til å vise denne figuren, som lokalt viser netto strålingsfluks ned gjennom noen år med CERES-målinger. Jorda samler altså energi i de gule og røde områdene i ekvatorbeltet, og videresender varme til høyere breddegrader der energi stråles ut (blått).    

Akkurat dette bildet er altså for perioden 2001-2005, men tenk å kunne få tilsvarende også for 2006-2010, 2011-2015, 2016-2020, osv. Hvilke endringer vil vi få se i slike strålingskart etter hvert som sjøisen krymper og mer land på den nordlige halvkule blir snøfritt i april/mai/juni?

Videreføringen av CERES-instrumentene på amerikanske værsatellitter var gjenstand for hard politisk debatt i USA for noen år siden. Vi får håpe at amerikanerne tar seg råd til å fortsette å fly CERES (eller noe tilsvarende) i mange tiår framover. Det er en veldig fin måleserie som er under oppbygging der.  

Og ellers?

Det kom vel ikke som noen overraskelse, men der vandret altså Leonard Cohen ut av soga. Vi prøvde oss aldri på noen av hans sanger i de lokale bandene der jeg spilte. Men det gjorde et fint knippe av norske vokalister med C C Cowboys som backing-band. Og resultatet ble et album som er en av de CD'ene jeg er aller mest glad i:

God helg!