Stille flyter Glomma denne nyttårshelgen. Elva er isfri, i hvert fall her på Fetsund. Det er for så vidt ikke så unormalt. Men aldri har jeg sett Øyeren flomme så mange ganger i løpet av et år som i 2011. Så ble da også 2011 både det varmeste og det våteste året som Met.no noen gang har registrert på sine målestasjoner. Hvor lenge vil det gå til neste gang vi opplever det igjen, mon tro?

Is innenlands

Som sagt, ikke så uvanlig at det er isfritt her på Fetsund ved nyttår. Men at isen fortsatt ikke synes å ha lagt seg oppe i den norske fjellheimen, det er vel noe mer spesielt. Klarvær på årets nest siste dag ga mulighet for mer satellitt-inspeksjon av is og snø. I stedet for å spørre de som bor der …

 
Is på havet

På årets siste dag viste satellittbildene at det fortsatt er mye åpent vann igjen i Karahavet og mellom Novaja Zemlja og Frans Josef Land. Sjøisdekket i Arktis ved årsskiftet er mindre enn normalt, men omtrent på samme nivå som de siste fem årene. Nå venter vi spent på info om is-volumet, som kommer om noen dager.

Sola

Sola har virkelig fått prøve krefter både med og mot El Niñoer, La Niñaer og økt CO2-nivå de senere årene. I løpet av 2011 har solaktiviteten tatt seg mye opp etter det lange minimumet som bunnet ut ved årsskiftet 2008/2009. Både solflekktall og solas totale utstråling (TSI) er nå på omtrent samme nivå som ved årsskiftet 2002/2003.

Prognosene for nåværende solsyklus (nr 24) har blitt stadig oppjustert i høst. Men – bare så det ikke er noen tvil – dette blir like fullt en svakere solsyklus enn den relativt svake syklus nr 20, som toppet seg rundt 1970.

Så hadde det vært opp til solflekktallet, så skulle global temperatur ha vært på vei nedover etter de vesentlig sterkere solsyklusene nr 21 og 22. Men temperaturen i havet og i troposfæren har aldri ligget så høyt som i nettopp dette tiåret.

Kosmisk stråling

Kosmisk stråling har oppført seg litt rart dette året. Nivået på strålingen der ute fra nådde store høyder i 2008-2009, og begynte så, som forventet, å falle etter hvert som solaktiviteten tok seg opp igjen. Men det siste halve året har mengden kosmisk stråling tilsynelatende økt igjen ved flere av observatoriene. Hmmm - her er Naturen i ferd med å sette opp en ny, fin test av Svensmark-hypotesen, i tillegg til hva som gjøres i lab’en på CERN.

De siste årenes utvikling indikerer, slik jeg ser det nå, at dersom det er en virkning av kosmisk stråling på klimaet, så er den heller liten. I hvert fall i forhold til hva vi mennesker synes å stelle i stand for tiden. Global temperatur i luft og hav synes nemlig å ha trosset både lav TSI og høy kosmisk stråling. 

Men kanskje kan 2011-2012 gi ny innsikt i hvor god ”proxy” kosmisk stråling egentlig er for solaktiviteten? Det synes nemlig å være en mismatch mellom TSI og galaktisk kosmisk stråling nå ved årsskiftet.

Global temperatur

De globale måleseriene for temperatur i atmosfæren, og den endelige plasseringen for 2011, må vi vente en uke eller to på. Men det blir nok plassering rundt nr 10-12.

Nå akkurat ved årsskiftet kan det se ut til at satellittmålt global temperatur i troposfæren vinker farvel til nivåene fra de to store La Nina-vintrene 2007/2008 og 2010/2011, og legger i vei mot et noe varmere år. Som nevnt i forrige blogg, jeg tipper at 2012 ender som nr 5 eller 6 på temperaturtoppen. Og dersom vi får omslag til en El Ninjo i løpet av 2012, så vil 2013 kunne bli rekordvarmt globalt. Men det er langt fram dit. Og kanskje får vi enda en La Nina?

Varmen i havet og havnivåstigningen

Årets viktigste enkeltresultat var nok varmemengde-tallet for verdenshavene som kom i høst. I etterkant av det har påstanden om at ”global oppvarming har stoppet opp” praktisk talt forstummet. Selv om det fortsatt krangles om årsakene.

En annen viktig nyhet i 2011, som egentlig ikke brakte noe nytt, var fremleggelsen av temperatur-statistikken fra Berkeley Earth. De viste at NOAA, NASA GISS og Hadley ikke var helt på jordet, men heller innenfor støymarginen. Verden er altså blitt varmere.

Ellers har ikke den nokså svake La Ninaen i høst klart å lempe så store vannmengder inn over Australia som dens voldsomme forgjenger gjorde i fjor ved disse tider. Dermed kryper havnivåkurven opp mot en stigning på 3 mm pr år igjen.

Men en god nyhet har 2011 brakt i så måte: Fortsatt er det ingen tegn til noen akselererende havnivåstigning utover de velkjente 3 mm pr år. Grønland og Vest-Antarktis smelter ikke SÅ fort.

IPCC5 er i kjømda

Det var egentlig meningen å lese helt andre ting enn fag her på Fetsund i juleferien, innimellom julemat og familieselskaper. Men så ramlet det altså inn en forespørsel om å være Expert Reviewer for den første draft-versjonen av et dokument som heter IPCC5 Physical Science Basis …

Og vips, her vil jeg sitte og lese IPCC5 til langt på natt første nyttårsdag. Men innholdet der er ikke blogg-stoff - her skal nemlig spillereglene følges. Men interessant lesing, ja - det er det!

Berit og Dagmar

2011 ble et temmelig ekstremt år for Norge på både den ene og den andre måten. Når det gjelder geofysikken, så er de solide vannstandsrekordene som ble satt i Nord-Norge under stormen “Berit” verd å merke seg. En av de sikreste konsekvensene av en varmere verden, er at lavtrykksbanene vil trekke nærmere polområdene. Så dette er nok ikke siste gangen et stort atlantisk lavtrykk vil dra innover Nordland, Troms og Finnmark med vind, bølger og høyvann.