Varmere tider i vente - globalt

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg hadde tenkt å skrive om global oppvarming her ved ukens slutt, men med redningsaksjon på liv og død i Kebnekaise ble ikke det så enkelt. Så vi får ta noen ord om flyulykken og solstormene før vi ser på februar- og vinterstatistikken. Og temperatur-utsiktene for resten av året.

 

Flyulykken og romværet

Da det ble kjent torsdag ettermiddag at den norske Hercules’en hadde forsvunnet i de nord-svenske fjellene, så viste et raskt blikk på diverse romvær-indikatorer at en geomagnetisk storm pågikk. Plasmaskyen fra den siste flare’en fra den hyperaktive solflekken AR 1429 hadde nemlig truffet Jorda.

Det oppstod derfor, naturlig nok, en mistanke om at magnetiske forstyrrelser eller ionosfære-forstyrrelser av GPS-signaler kunne ha noe med ulykken å gjøre. Nærmere undersøkelser fra Kartverket i GPS-signal-databasen, samt de mange magnetfeltmålingene i Nord-Norge fra Tromsø Geofysiske Observatorium, indikerer imidlertid at GPS-forstyrrelsene først startet en halvtimes tid etter at Hercules-flyet forsvant, og at magnetnålene heller ikke hadde begynt å virre særlig mye på det tidspunktet flyet forsvant fra radarskjermene. 

 

Det var en geomagnetisk storm 15. mars. Men det værste romværet var i timene etter at det norske Hercules-flyet hadde styrtet. (Foto: (NOAA))

 

Havarikommisjonen vil nok ta en nærmere gjennomgang av de geofysiske dataene, men foreløpig får vi anta at denne tragiske ulykken skyldtes andre ting enn solstorm/romvær.

Kald stratosfære i februar

De offisielle tallene fra februar-måned fortsetter å renne inn. I nedre troposfære og ved bakkenivå endte februar 2012 slik (plassering / antall år med målinger):

  • UAH:  22 / 34
  • RSS:  26 / 34
  • NOAA NCDC:  22 / 133
  • NASA GISS: 16 / 133

Herfra går det nok raskt oppover mot meget høye globale temperaturer utover året. Så sant det ikke kommer et stort vulkanutbrudd, da.

Den eneste februar-rekorden kom i stratosfæren. Aldri har satellitene målt en så kald februar-måned i stratosfæren som i år. Det er rimelig å anta at både lavt ozonnivå og høyt CO2-nivå har bidratt til dette.

 

Det ble en rekordkald februar i stratosfæren. Og i noen grad er nok det menneskers verk. (Foto: (Data: RSS. Grafikk: NOAA))

 

 

Vinteren som var

De globale tallene for (den nordlige) vintersesongen desember-januar-februar er også inne. For satellittmålt temperatur i nedre troposfære ble tallene på det jevne, det samme må vel sies om målingene fra værballongene i midlere troposfære (22 / 55). Men til å være en La Niña vinter, er dette temmelig varmt.

2012 er forresten nylig offisielt utropt til et ekte La Niña-år, etter at grensen for fem påfølgende måneder med ONI-indeks under -0,5 nå er passert. Trolig får vi også en sjette ONI-verdi under -0,5 før Stillehavet er i ENSO-nøytralt lende.

 

En vinter på det jevne i nedre troposfære. I hvert fall hvis vi ser på global satellittmålt temperatur midlet over de tre månedene des/jan/feb. (Foto: (Data: UAH. Grafikk: NOAA).)

 

Veien videre

 

Og a propos La Niña: NOAAs prognoser for sommeren og høsten i Stillehavet gir nå vesentlig større sannsynlighet for nøytral ENSO eller varm El Niño, enn for kald La Niña.

 

Nyeste ENSO-prognosen fra NOAA synes å utelukke at det skal komme enda en kald La Nina i Stillehavet. (Foto: (NOAA))

 

På basis av dette er jeg ytterligere styrket i min tro på følgende:

  • 2012 kommer til å bli tidenes varmeste La Niña år
  • 2012 kommer til å havne blant de 5 varmeste årene

Og sannsynligheten stiger for at 2013 blir et rekordvarmt år globalt, da 2013 slipper å starte med en kald La Niña som drar ned årsmiddelet for 2012.

Ærlig talt, så skjønner jeg ikke de som sier at global temperatur kommer til å gå ned de neste par årene. Pr i dag tyder da alle observasjonene på det motsatte? Så her kommer det nok til å bli noen globale måneds-varmerekorder å rapportere om utover i 2012!

 

Det er vår i luften, men isen ligger fortsatt på Femunden og Aursunden. Her sett fra ENVISAT 16. mars. (Foto: (ESA MERIS))

 

 

Det var relativt lite sjøisdekke i Arktis i januar, men betydelig mer nå i mars. Nå passeres snart toppen, og smeltesesongen begynner. (Foto: (DMI, basert på EUMETSAT OSISAF))

 

 

 

Nivået på galaktisk kosmisk stråling har fortsatt ikke hentet seg inn igjen etter alle solstormene siste halvannen uke. (Foto: (Oulu Neutron Monitor))

Powered by Labrador CMS