Det har vært mye interessant å lese i går og i dag, etter noen feriedager uten avis og PC.

• For eksempel NUPI-direktør Jan Egelands artikkel ”Hva er sannheten om klimaet?” i Aftenposten 2 august.
• Eller Børge Ousland, som er i gang med sitt forsøk på å seile gjennom både Nordøst-passasjen og Nordvest-passasjen i samme sesong, og har møtt drivis allerede på veien inn i Karahavet.
• Og selvsagt kronikkene på forskning.no om forskningsinstituttenes grunnbevilgninger, og om at verden blir varmere.

Men mest tid har jeg brukt  på selv å lese ”State of the Climate in 2009”.

www.ncdc.noaa.gov/bams-state-of-the-climate/2009.php

Godt lesestoff

Det er 200 sider med ren nytelse for den som er interessert i vær, klima og jordkloden vår. Uansett hvor forutinntatt man er for eller imot når det gjelder global oppvarming og CO2, og hvorvidt man liker best målinger fra oven eller in-situ. Rapporten er holdt i en ganske nøktern stil – her fastslår man hvordan verden var i året 2009, og sammenlikner med året før og med normalen, men går ikke for langt i å spekulere hvorfor og hva det betyr på laaang sikt.

Mens man blar seg gjennom de mange sidene med figurer og tall, stiller man seg spørsmålet om forskerne virkelig klarer å ”lukke regnskapene”. Er målt havnivåstigning i samsvar med summen av målt is-smelting og termisk utvidelse av havet? Hva er forholdet mellom mottatt energi fra sola, og utstrålt energi fra jorda? Selvsagt skulle man gjerne hatt enda flere og mer nøyaktige målinger. Men det ser ut til at de er på sporet, og at det meste henger i hop nå, innenfor målenøyaktigheten.

Strålingsbalansen

Helt essensielt for klimautviklingen er jordas strålingsbudsjett, og NASA har selvsagt satellitter for denslags. På inn-siden kommer solstrålingen. På ut-siden har vi jordas utstråling av langbølget (varme)stråling fra toppen av atmosfæren, og den reflekterte kortbølgete strålingen fra skyer, is, snø, hvite strender og denslags. Alt dette måles direkte fra satellitt. Men det kreves en enorm nøyaktighet for å kunne trekke tallene fra hverandre og konkludere med om jorda i et gitt år har ”lagt på seg” varme eller ”luftet ut”. Og satellittene har dessverre ikke vært der så lenge.

Rapporten framholder at innstrålt energi fra sola var praktisk talt lik i 2008 og 2009, men antyder at jorda strålte ut noe mer energi i 2009 enn året før. For langbølget IR-stråling er dette naturlig, siden utstrålt energi primært gjenspeiler atmosfærens temperatur, og 2009 var et varmere år enn 2008. Mer interessant er at også utstrålt kortbølget stråling økte litt i 2009 sammenliknet med året før. Dette betyr at jorda må ha vært litt ”hvitere” i 2009 enn året før. Og ganske riktig, rapporten framholder at observasjoner av skydekket indikerer litt mer skyer i 2009.

Det ER varmt!

Det som slår en mest ved lesing av rapportens første del, er hvor godt dokumentert det nå er at vi gjennomlever et meget varmt tiår. Selv om det svinger litt opp og ned med El Ninjo’er og den slags, så har klodens temperatur nå etablert seg på et nivå som definitivt er høyt. Lufttemperatur, havnivå, havtemperatur, vanndamp, is, osv – alt forteller oss at det tredje årtusen har startet meget varmt. Så vil noen sikkert innvende at det var varmt rundt 1930/1940 også. Men for meg virker det nå relativt overbevisende at vi har passert nivået fra den gang, globalt sett. Slik jeg ser det, er jorda nå så varm, at selv om den flater ut her så vil verden forandres. Grønland vil bli grønnere ved kysten. Havnivået vil stige. Det vil bli flere dårligere skivintre i Oslo-området.

2010 and beyond?

Men tusenkronersspørsmålet er selvsagt hvorvidt oppvarmingen vil fortsette mot nye høyder. Her er rapporten atskillig mer tilbakeholden, for dette er ikke en prognose-rapport eller advarsel. Det er en oppgave for neste IPCC-rapport.

Hvor passer så 2010 inn i dette? Vel, sikkert er det at 2010 kommer til å knuse 2009 hva angår global temperatur, enten det nå måles ved bakken eller oppe i høyden. Alle trender som kan leses ut av ”State of the Climate in 2009” vil forsterkes av tallene fra 2010. Det første tiåret i det nye årtusenet blir knallvarmt. Er det nok til at jeg må omfavne IPCC4 og melde meg inn i alarmistenes rekker? Det spørsmålet skal jeg svare på, men jeg vil vente til årsskiftet med å gjøre det.