Noen ganger tar det bare av: Forrige ukes blogg hadde altså fått hele 226 kommentarer da jeg satte meg ned for å skrive denne. Men det er interessant å se hva som skjer i klimadebatten nå, både her hjemme og ute i verden: Man har definitivt passert det stadiet da det ble debattert om CO2-nivået nå er høyere enn under andre verdenskrig, om verden er varmere nå enn på 1930-tallet, og om det faktisk foregår en havnivåøkning og oppvarming av havet. Forskningen har for lengst svart et tydelig "JA" på alle disse spørsmålene. 

I stedet dukker ihuga CO2-tilhengere nå ned i havsyklusenes verden for å forklare hvorfor temperaturøkningen i atmosfæren har gått tregt de siste 10-15 årene. Mens CO2-skeptikere skriver lange utredninger om den Nature-artikkelen som sist uke påviste in-situ ved bakkenivå den økte strålingen fra CO2. Og verden går sin gang:

Noen nye artikler

Roemmich, Church et al: "Unabated planetary warming and its ocean structure since 2006" (Nature Climate Change 2015) viser at oppvarmingen av havet har pågått gjennom hele perioden 2006 - 2013, med en rate på 0,4 - 0,6 W/m2. Mens temperaturen i havoverflaten og de øvre 100 meter hopper og spretter i takt med ENSO, så foregår det ting lengre ned som bare peker i retning oppvarming, globalt sett. Men det skal sies at denne oppvarmingen slett ikke er jevnt fordelt over verdenshavene. Så her er det bare å se fram til mange tiår med målinger for å sortere ut detaljene. 

Steinmann, Mann & Miller: Atlantic and Pacific multidecadal oscillations and Northern Hemisphere temperatures (Science, 2015) har hovedfokus på havsyklusene AMO og PDO, som sammen skal ha bidratt til rask oppvarming (ved overflaten) i perioden fra 1920 til 1940, og som skal ha holdt igjen global temperatur det siste tiåret.   

Roy Spencer gikk også på banen igjen nylig, for å minne om sine nyeste publikasjoner. Der argumenteres for en betydelig lavere klimafølsomhet enn hva som ble brukt i de klimamodellene som ble kjørt for IPCC5. Men jeg syns Spencer går for langt i å formidle usikkerhet når han sier at vi ikke engang vet om kloden vil bli varmere eller kaldere:

"I wouldn’t even rule out future cooling. But for now, I sure wouldn’t bet on it.  At this point, no one really knows." 

Konklusjonen her på min blogg blir at oppvarmingen av kloden fortsatt pågår, for målingene av havnivå og hav-varme gir klart bevis for det. Global temperatur vil dermed fortsette å sette nye varmerekorder i El Ninjo-år. Men samtidig: Oppvarmingsraten på "bare" ca 0,5 W/m2, kombinert med treg temperaturøkning ved overflaten, gir nødvendigvis ganske lave løpende estimater for klimafølsomheten nå. Men ikke glem at usikkerhetsintervallet for klimafølsomheten fortsatt er betydelig. 

Sjøisen

Et interessant spørsmål for de neste tiårene, er hva som vil skje med sjøisdekket i Polhavet nå som AMO-syklusen er på vei nedover. Norske forskere står bokstavelig talt midt oppe i denne problemstillingen - for forskningsskipet "Lance" driver denne vinteren rundt oppe i isen nord for Svalbard med massevis av måleutstyr ombord:

Og ellers?

Det ble mye snakk om målingene fra CERES-instrumentene på amerikanske jordobservasjonssatellitter sist uke. Men vi må ikke glemme at det også er en annen Ceres som nå er i fokus, nemlig dvergplaneten. NASAs romsonde Dawn kommer stadig nærmere, og vil neste helg gå inn i bane rundt Ceres. Og derette vil det komme vitenskapelige publiksjoner som forklarer i detalj hva i all verden de "hvite flekkene" på denne dvergplaneten er for noe. Dette bildet ble tatt på ca 46 000 km avstand, omtrent samme avstand som de geostasjonære værsatellittene har fra Jorda:

God helg.