Verden rundt med satellitter

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det har vært mye fokus på satellittenes rolle i lete-dramaet rundt det forsvunne flyet fra Malaysia. Selvsagt er det bra at en kommunikasjonssatellitt kan bidra med info om mulig rute og endepunkt, og at jordobservasjonssatellitter kan hjelpe til i søket i et av verdens mest øde havområder. Men tankekorset er at et enkelt satnav/satcom-system kunne ha gitt presis oppdatering hele veien, og automatisk meldt ifra om avvik fra oppsatt rute lenge før flyet styrtet.

Det vil måtte komme endringer i regelverket for internasjonal luftfart etter dette havariet. Teknologien er der. 

 

Rundt omkring

Noen kollegaer av meg var på møter i Japan denne uken. For min egen del gikk ukens flytur til Brussel. Norge er deltaker i EUs store FoU-program Horizon2020, og undertegnede er norsk ekspert i programkomiteen for SPACE-delen av programmet. Den første utlysningen er nylig unnagjort (og det kom mer enn 200 søknader). Nå diskuteres arbeidsplanene for 2015-2017. 

Innen jordobservasjon kom det svært mange søknader i år. Mindre enn 1/4 av disse kan regne med å få finansiering. På basis av tallene kan man da trekke to konklusjoner: 

  • De prosjektene som får EU-finansiering i år, er av meget høy kvalitet. 
  • Svært mye tid er brukt rundt om i Europa i vinter på å skrive prosjektsøknader som ikke har sjans til å nå opp i kampen om forskningspengene. 

Det er et tankekors at forskere må bruke stadig mer av sin tid på å skrive søknader, i stedet for å forske. Dette gjelder i stadig flere land. 

 

El Ninjo er på gang 

Så til det temaet som jeg lovte å skrive om. NOAA har nå gått ut med en offisiell “El Ninjo Watch”, og nettet bobler over av spekulasjoner om hvor varm verden kommer til å bli i år og neste år. Vi får ta fakta først:

Altimetersatellittene (som måler havnivå) kan bekrefte at Stillehavet nå buler ut ved ekvator, slik læreboka sier ved oppkjøringen til en El Ninjo:

 

Satellittmålt havnivå (avvik fra normalen) viser høyere vannstand sentralt i Stillehavet nå. Og det brer seg østover. (Foto: (NOAA))

 

Bøyemålingene i området viser også at det samles mye varme under overflaten. I bloggen sist lørdag var denne kurven for varme kommet opp til verdien 1,1. Nå har den passert 1,5. 

 

Bøyemålingene viser stadig mer varme under overflaten øst for datolinjen i Stillehavet. (Foto: (NOAA))

 

Varmetoppen som var i november blekner i sammenlikning med hva vi ser nå. Og i den anledning er det verdt å huske at global temperatur var meget høy allerede i november.

Også ENSO-indeksen Nino3.4 (satellittmålt overflatetemperatur fra Australia's Bureau of Meteorology) er på full fart oppover. Skal vi gjette at den runder den “magiske” grensen på +0,5 i løpet av et par uker?

 

Indeks-verdien for området Nino3.4 melder om varmere overflatevann. (Foto: (Australia Bureau of Meteorology))

 

Global temperatur

Det nærmer seg slutten på nok en måned. Her er reanalysen for 30-dagers perioden 23 feb - 24 mars. Kaldt i Nord-Amerika og i Argentina, varmt i Eurasia: 

 

Reanalyse av temperatur for 30-dagers perioden 23 februar- 24 mars. (Foto: (NOAA))

 

Mars kommer nok til å bli en varmere måned enn februar, men slett ikke rekordvarm, globalt sett.

Men deretter begynner det å bli interessant: Aldri har så mange satellitter og havbøyer fulgt oppkjøringen til en El Ninjo. 2014 og 2015 kommer til å bli meget verdifulle referansepunkter for hvor høyt global temperatur kan gå med 400 ppm CO2 i atmosfæren. Og meget lærerikt forskningsmessig for samspillet mellom havet og atmosfæren. 

Jeg tror fortsatt ikke at året 2014 kan sette global varmerekord for satellittmålingene i nedre troposfære. For målingene ved bakkenivå kan det komme flere månedsrekorder utover sommeren og høsten.

Det er en spennende utvikling. Men jeg vil gjerne ha 2-3 uker til med målinger i Stillehavet og Arktis før jeg justerer temperatur-tipset mitt for 2014.   

 

Sjøisen

Som vi ser fra rekordårene 2007 og 2012, så sier verdien for sjøisens utstrekning på denne årstiden lite om hva smeltesesongen vil bringe. Mer informativt er istykkelsen. Som reanalysen av temperatur antyder, så er kanadiske innsjøer nesten bunnfrosne nå, men havet nord for Sibir har sluppet meget lett unna vinterkulda.

Dette minner vel litt om 2012? Jeg tror derfor sjøisen kommer til å duppe ned temmelig nær rekordnivå for minimum i september.  

 

Toppen er passert. Det blir nok lite sjøis i Arktis i år, men vil årets smeltesesong likne mest på 2007 eller 2012? (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))

 

Og ellers?

Det er ikke bare i Norge det blir rasfare etter mye regnvær. I staten Washington på den amerikanske vestkysten gikk det nylig et jordskred som tok mange hus og menneskeliv. Her er et bilde fra Landsat-8 tatt i etterkant:

 

Bilde tatt fra satellitten Landsat-8 over skredområdet ved Oso, Washington 23. mars. (Foto: (NASA Earth Observatory))

 

Mer info og flyfoto fra jordskredet her:

http://earthobservatory.nasa.gov/blogs/earthmatters/2014/03/26/aerial-views-of-the-landslide-in-oso-washington/

 

Og så noe helt annet:

 

En meget optimistisk hvit bonde var framme på g7 allerede etter 12 trekk i oppgjøret mellom Mamedyarov og Aronian 23. mars. Bonden fikk stå der lenge, og mange trekk senere bidro den sterkt til at det neppe blir Aronian som får møte Magnus Carlsen i VM-match senere i år. (Foto: (FIDE, fra kandidatturneringen som pågår nå))

 

Til slutt et satellittbilde tatt over Oslofjord-området på en meget vårlig fredag 28. mars. Middeltemperatur siste 30 døgn ligger for øvrig ca. 6 grader over normalen ved målestasjonene på Kjeller, Ilseng (nær Hamar) og Rena.  

 

Oslo-området i vårsol, sett fra NASAs satellitt Terra fredag 28. mars. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

God helg. 

Powered by Labrador CMS