Vil dette tiåret bli varmere enn det forrige?

Først får vi ta den endelige oppsummeringen av global temperatur 2013. Her er plasseringen for 2013 på temperatur-toppen hos de forskjellige måleseriene:

  • JMA: nr 2
  • NOAA, UAH og Værballonger: nr 4
  • NASA: nr 7
  • HadCRUT4: nr 8
  • RSS: nr 9

Og det gir følgende statistikk for plass-sifferne:

  • Gjennomsnitt: 5,4
  • Median: 4

Mitt tips var at 2013 skulle få en av plassene mellom 4 og 6. Det er godkjent. Ferdig med den saken. 

Her er NASAs nyeste figur om temperatur-trenden siden 1950. Merk at man foreløpig ikke har så lang måleserie fra Antarktis. Legg også merke til de tre nokså parallelle trend-linjene for henholdsvis nøytrale ENSO-år, El Ninjo-år og La Nina-år.  

 

Oppover går det. Her er NASAs temperatur-trender 1950 - 2013. (Foto: (NASA))
Oppover går det. Her er NASAs temperatur-trender 1950 - 2013. (Foto: (NASA))

Se figuren i full størrelse her:

http://www.nasa.gov/sites/default/files/temperature_gis_2013_graph_trend.jpg

 

Tiårets kamp: 2001-2010 vs. 2011-2020

Så over til dagens hovedtema. Det dreier seg altså om global gjennomsnittstemperatur for perioden 2001–2010 i forhold til 2011-2020. 

2001-2010 var det suverent varmeste tiåret som er målt hittil.

Normalt ville jeg raskt sagt at det nye tiåret vil bli enda varmere, fordi det økende innholdet av CO2 og metan i atmosfæren løfter global temperatur jevnt og trutt. Men akkurat dette tiåret er litt spesielt i forhold til det forrige tiåret:

  • Sola er svekket - vi opplever den svakeste solsyklusen på hundre år.
  • Nord-Atlanteren har ”snudd” – en ca. 60 års syklus (AMO) for temperaturen i havoverflaten der er trolig på vei nedover nå.
  • Forrige tiår hadde mange El Ninjo-år. Dette tiåret har ikke hatt noen El Ninjo foreløpig.

Kulepunktene over er fakta - diskusjonen går mer på hvor sterkt nedtrekk sola og AMO vil gi på global temperatur, hvor stor klimafølsomheten for CO2 faktisk er, og – selvsagt – hvor mange El Ninjoer vi vil få fram mot 2020. 

 

Mange forskere mener at Nord-Atlanteren nå får en noe kaldere fase igjen. Vil det gi tørrere sommere på Østlandet igjen? (Foto: (Univ. Reading))
Mange forskere mener at Nord-Atlanteren nå får en noe kaldere fase igjen. Vil det gi tørrere sommere på Østlandet igjen? (Foto: (Univ. Reading))

 

Passering etter tre runder

Nå har vi allerede unnagjort tre runder av dette nye tiåret. Så hva var situasjoen etter tre år for hvert av de to tiårene?

UAH:

  • 2001–2003: 0,17 grader over normalen (1981-2010)
  • 2011–2013: 0,18

RSS:

  • 2001-2003: 0,20 grader over normalen (1981-2010)
  • 2011-2013: 0,09

NASA GISS:

  • 2001-2003: 0,59 grader over normalen (1951-1980)
  • 2011-2013: 0,58

NOAA:

  • 2001-2003: 0,59 grader over normalen (20. århundre)
  • 2011-2013: 0,57

HadCRUT4:

  • 2001-2003: 0,48 over normalen
  • 2011-2013: 0,45

Vi ser at UAH allerede leder på forrige tiår, mens for de andre er det motsatt. 

Et raskt blikk på andre tabeller indikerer at selv et ENSO-nøytralt 2014 kommer til å ”knuse” 2004. Så når 2014 er omme, vil nok dette tiåret være i teten på flere av måleseriene.

Men deretter vil forrige tiår trå til med meget sterke rundetider i El Ninjo-årene 2005, 2007 og 2010. Hvordan vil vårt tiåret svare på det, tro?

Varmen i havet

En av de andre faktorene som vi bør ta med i betraktning, er varmen som akkumuleres i havet. Nylig kom bøyemålingene for fjerde kvartal. Med dem på plass kan 2013 nå utropes til det varmeste året som er registrert hittil i havet:

 

2013 ble det varmeste året som havbøyene har registrert i dybdeskiktet fra overflaten ned til 2000 meter. (Foto: (NOAA))
2013 ble det varmeste året som havbøyene har registrert i dybdeskiktet fra overflaten ned til 2000 meter. (Foto: (NOAA))

 

Denne figuren viser at oppvarmingen av kloden går jevnt og trutt med (minst) 0,5 Watt pr m2. 

 

Hvor svak sol?

Alle er enige om at dette er en svak solsyklus, men hvor svak er den? To forskere som har kommet med hyppige tips, begrunnet i standard dynamo-teori for sola (ingen påvirkning fra planetene), er C. de Jager og S Duhau. 

de Jager & Duhau (JASTP 2009) varslet en svak syklus med høyeste solflekktall 68 ved årsskiftet 2013/2014. De skrev at dette ville være starten på en moderat svak periode for solaktiviteten a la Dalton Minimum tidlig på 1800-tallet.  

Basert på oppdaterte geomagnetiske målinger, kom de samme forskerne året etter med en ny prognose (Duhau & de Jager, J. Cosmoogy 2010). Her varslet de om et mer dramatisk omslag til et nytt Maunder Minimum, med et maksimalt solflekktall for nåværende syklus på bare 55 i 2013.  

Deretter endret de tips igjen (de Jager & Duhau, SWSC 2012). Her varslet de på nytt overgang til “bare” et nytt Dalton Minimum, nå med et solflekkmaksimum på 62 +/- 12 midt i 2013. 

Vi vet fortsatt ikke fasitsvaret for denne solsyklusen, men solflekktallet har allerede passert 68, og i skrivende stund ser det ut til å kunne gå enda høyere, sett i lys av den økte aktiviteten på sola nå i januar. Hva den offisielle, glattede solflekkverdien vil bli, må vi vente mange måneder med å se. Men vi kan allerede nå fastslå at det første tipset fra de Jager & Duhau var det beste. Det ser ikke ut til at vi får noe langvarig minimum a la Maunder Minimum. 

 

Oppsummering

Mitt tips må bli følgende: Jeg tror det vil bli nokså close race mellom de to tiårene 2001-2010 og 2011-2020 når det gjelder global temperatur.

Men jeg er ganske sikker på at vårt tiår vil ha en ledelse før siste runden starter. Og da går 2020, som er dopet på CO2, men svekket av solflekkminimum og AMO, i ringen mot det varme El Ninjo-året 2010. Det kan bli tøfft for utfordreren …

Men på lang sikt blir det varmere. Resultatene fra 2013 har fjernet siste rest av tvil hos meg når det gjelder den saken.

 

Og ellers?

Temperatur siste 30 døgn på Hopen: 9,5 grader over normalen. Sånt skjer …

 

Siste 30 døgn på Hopen. Nå jakter de på januar-temperatur-rekorden på værstasjonen der. (Foto: (yr.no))
Siste 30 døgn på Hopen. Nå jakter de på januar-temperatur-rekorden på værstasjonen der. (Foto: (yr.no))

 

Isen legger seg seint på mange av de store sjøene i Norge i år. Slik så det ut i Nord-Trøndelag da NASAs satellitt Terra fant et hull i skydekket 19. januar:

 

Limingen og Tunnsjøen sett fra satellitt 19. januar 2014. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Limingen og Tunnsjøen sett fra satellitt 19. januar 2014. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

God helg.