Så kom CryoSat-2 opp i bane. Etter totalhavariet i 2005 og gjentatte utsettelser det siste halve året, gikk det omsider bra kl 15:57 i dag. Det er ikke hver dag en satellitt så skreddersydd for norske forskningsinteresser og polartradisjoner skytes opp. Og to av de tre første bakkestasjonene som satellitten “snakket” med på det første omløpet, befant seg i henholdsvis Dronning Maud Land i Antarktis og på Svalbard.

Nå skal ESAs romingeniører la satellitten få aklimatisere seg litt der oppe et par dager, og så slås de forskjellige vitenskapelige instrumentene på. Etter noen måneders uttesting og finjustering, går CryoSat-2 så over i operasjonsfasen. Og verdens klimaforskere vil dermed få jevnlig innsyn i den tredje dimensjonen, nemlig istykkelsen. 

www.esa.int/esaCP/SEMH5ZZNK7G_index_0.html

Selv fikk jeg bare såvidt sett oppskytningen i et lite vindu på Mac’en min mens jeg satt i en telekonferanse med ESA og tre andre land om et annet tema, nemlig fremtidig observasjon av jorda fra den internasjonale romstasjonen. Det er hektiske dager med vurdering av hva slags instrumenter som kan bygges innenfor en gitt kostnadsramme på Romstasjonen. Og når CryoSat-2 har vært i bane i noen år, så sendes forhåpentligvis ASIM (Atmosphere - Space Interaction Monitor) opp til den internasjonale romstasjonen for å starte studiet av mystiske lynutladninger som slår oppover fra tordenskyer og helt ut i verdensrommet. Disse nylig oppdagete naturfenomenene har fått spennende navn som alver, ånder og jetter. Men det er langt fram, og mer om det senere. Nå skal CryoSat-2 feires!