Alle bør ha rett til dybdedata for norskekysten

NIVA, NTNU AMOS, SINTEF Ocean AS og Akvaplan-niva har kommet med et høringssvar til "forslag til lov om opptak og bruk av informasjon om skjermingsverdige objekter, militære anlegg og områder, og bunnforhold". Mange har kommet med innspill til dette, og disse kan du finne her. Nedenfor finner du høringssvaret til NIVA, NTNU AMOS, SINTEF Ocean AS og Akvaplan-niva i sin helhet, så kan alle se hva vi mener om saken.

For deg som ikke orker å lese hele høringssvaret, så summerer vi opp: Vi ser at forslaget innebærer en oppmykning og at vi i enkelte områder (de grunneste) nå lettere kan få tilgang til høyoppløselige data. Det er flott! Men vi mener at det burde være slik at det kun var utvalgte områder som ble holdt unna offentlighet med hensyn til rikets sikkerhet. Og at resten var tilgjengelig. På alle dyp. Og vi mener at det er svært viktig at alle aktører gis samme mulighet til å innfri de krav som stilles for håndtering av data av god oppløsning. Hvis du har lyst til å vite mer om hva vi mener, så kan du lese innholdet i brevet under.

-----------

Høringssvar fra NIVA, NTNU AMOS, SINTEF Ocean AS og Akvaplan-niva – forslag til lov om opptak og bruk av informasjon om skjermingsverdige objekter, militære anlegg og områder, og bunnforhold

Vår uttalelse er knyttet til behov for dybde-, terreng og bunnforholdsdata (inkl. hardhetsdata) i sjø tilknyttet undervisning, forskning, naturkartlegging, miljøovervåking, konsekvensanalyser, verdiskaping og innovasjon.

Forslaget innebærer en oppmykning av reglene når det gjelder oppløsningen på de dataene som gjøres ugraderte og allment tilgjengelig. Vi oppfatter det slik at alle data for dyp grunnere enn 30 m vil bli ugradert, uansett oppløsning. At data i de grunneste områdene gjøres fritt tilgjengelig for alle er i tråd med våre behov for høyoppløselige data i den delen av kysten som har størst variasjon i dyp, terrengforhold, substrattype og marin natur.

I høringsnotatet foreslås det videre at kun data med 50 m oppløsning vil bli offentlig tilgjengelig for områdene dypere enn 30 m, og at det i disse dype områdene vil gis begrenset tilgang til data med 25 m oppløsning. Det skjer en rivende teknologisk utvikling innen marin kartlegging og overvåkning av marine naturressurser. Med effektiv sjøbunnkartlegging får vi dekket store områder med mm-nøyaktighet, noe som gjør det mulig å studere biologiske, geologiske og kjemiske prosesser på et større detaljeringsnivå enn det som har vært mulig tidligere. Vi mener derfor at en gradering av dybde-, batymetri- og hardhetsdata for områder dypere enn 30 m er problematisk og vil hemme utvikling av ny kunnskap til nytte både for forskning, forvaltning og verdiskaping.

For at norske forskere skal kunne opprettholde sin plass i forskningsfronten og for å unngå begrensinger for kunnskapsutvikling og innovasjon, må data være åpent tilgjengelig. Kunnskap om prosesser på ulike skalanivåer, inkludert studier av finskala prosesser på mm-nivå, er nødvendig for å sikre økt forståelse for og utvikling innen marin økologi, bioprospektering, fiskeri og havbruk og habitatkartlegging, og for å sikre at menneskelige aktiviteter, som maritim transport, olje og gass og mineralvirksomhet, foregår på en bærekraftig måte. Selv om deler av denne virksomheten skjer utenfor territorialfarvannet, foregår det mye forskning, med feltarbeid og utvikling av teknologi og metodikk, også innenfor territorialgrensen.

For å sikre at det offentlige skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, med ansvar for forvaltning og planlegging i kysten i henhold til gjeldende lovverk, er det behov for at utøvende institusjoner innen naturtypekartlegging, miljøovervåking og konsekvensanalyser, både for det offentlige og for industri, får tilgang til og rett til å bruke de dataen som trengs for å utføre dette samfunnsoppdraget. Dette inkluderer også rettet til å produsere avledete kart/modeller og å lagre disse. For norsk forvaltning og beslutningstaking generelt, og for næringsutvikling spesielt, er det svært viktig å kunne identifisere objekter av interesse, kartlegge havbunnen, vannkolonnen og overflaten, samt overvåke naturressursene og effektene av menneskelig aktivitet.

Vi mener at det er helt essensielt at også private aktører, inkludert forskningsinstitutter, skal ha tilgang til høyoppløselige data på lik linje som "forvaltningsorgan og andre rettssubjekter som er underlagt sikkerhetsloven og innfrir krav som stilles der om håndtering av sikkerhetsgradert informasjon". Private selskaper og forskningsinstitutter/-stiftelser har mange og store prosjekter innen forskning, forvaltning, planlegging og verdiskaping, både for departementer, direktorater, regional/lokal forvaltning, industri og forskningsråd. Det vil derfor hemme norsk forskning, forvaltning og verdiskaping dersom restriksjoner gjør det vanskelig for private aktører å utføre de oppgavene som offentlig forvaltning er avhengig av å få utført, og for nødvendig FoU-arbeid som det offentlige benytter seg av. Ved å sette et skille mellom statlige og andre aktører vil en også forfordele de få forskningsinstitusjonene som er underlagt sikkerhetsloven og som har tilrettelagte forhold og sikkerhetsklarering til å kunne arbeide med sikkerhetsgraderte data. Dette vil virke konkurransevridende og redusere muligheten for å etterprøve og kvalitetssikre FoU-arbeid som inkluderer graderte marine bunndata i framtiden.

Vi foreslår derfor at kun utvalgte områder skal ha begrensing med hensyn til rikets sikkerhet. Forøvrig bør alle dybde-, batymetri- og hardhetsdata være ugradert, uavhengig av romlig oppløsning. Ved fortsatt gradering av deler av dybdedata må alle aktører gis samme mulighet til å innfri de krav som stilles for håndtering av slike data.

Med hilsen

Norsk institutt for vannforskning, NIVA

NTNU AMOS

SINTEF Ocean AS

Akvaplan-niva

 

Representert ved

Christopher Harman – Forskningsdirektør ved NIVA

Trine Bekkby – Seniorforsker ved NIVA, Forsker II Naturhist museum, Univ i Oslo

Asgeir J Sørensen – Direktør for NTNU AMOS, Prof Inst marin teknikk NTNU

Geir Johnsen – Affiliert forsker ved NTNU AMOS, Prof Inst biologi NTNU, Prof II UNIS

Vegar Johansen – Direktør for SINTEF Ocean AS                                                    

Morten O Alver – Forsker ved SINTEF Ocean AS

Salve Dahle – Direktør for Akvaplan-niva