Bruk av midlertidige stillinger gir hjerneflukt

At arbeidsminister Anniken Huitfeldt syns ordningen med midlertidig ansatte i staten fungerer god er ikke annet enn underlig. Jeg kan ikke jus, men jeg ser at tjenestemannsloven gir et helt annet stillingsvern enn arbeidsmiljøloven, og at den utstrakte bruken av midlertidige ansatte dermed kan være et resultat av tjenestemannsloven. Men er det dermed grunn til å være fornøyd? Er det greit at Anniken Huitfeldt syns at staten balanserer dette bra? Kunnskapsminister Kristin Halvorsen syns ikke at det er helt greit og det gleder meg.

For hva er konsekvensen? Jeg jobber i instituttsektoren, i NIVA, der vi “bare” er beskyttet av arbeidsmiljøloven. Selv om vi også bruker midlertidige ansatte, så ansetter vi i all hovedsak forskere i faste stillinger. Det er viktig og riktig for oss, vi bruker tid og energi på opplæring av dyktige medarbeidere, og da vil vi jo at de skal bli! Og vi jobber alltid på forskningsprosjekter med midlertidig finansiering, og det er overhodet ingen grunn til midlertidige ansettelser i vår verden.

Kunnskapsministeren frykter at universitetene går glipp av forskertalenter. Og det gjør de jo, de kommer jo hit, til NIVA eller andre forskningsinstitutter. Som oftest fordi vi er en spennende arbeidsplass selvsagt, men også fordi de blir lei av den usikre situasjonen på universitetene. Og det er jo delvis fint for oss, vi trenger kloke hoder til å utføre våre forskningsprosjekter og gi råd til forvaltningen. Men vi trenger også kloke hoder på universitetene som kan bidra med kunnskap vi kan lene oss på. Vi trenger at universitetene tar vare på sitt nøkkelpersonell slik at de kan utdanne gode folk, drive den nyttige grunnforskningen og gjøre det forskningsarbeidet vi i instituttsektoren er så avhengig av. Vi vil ikke ha hjerneflukten hvis resultatet er tap av samarbeidspartnere og kompetanse på universitetene.

Bør man ta en ekstra titt på denne tjenestemannsloven? Er det at arbeidsministeren er så fornøyd noe man bør være fornøyd med?