Er litt mer pose og sekk mulig i tarenæringen?

Kanskje det, sier jeg, for nå begynner vi å se alle resultatene fra et av forskningsprosjektene våre, som har sett på hvordan lengden og tykkelsen til stortaren varierer med styrken på strøm og bølger. Vi har også sett på hvordan påvekstalgene og dyrene som hører hjemme i tareskogen varierer langs de samme gradientene. Og til sammen så tenker jeg at dette burde kunne brukes til noe. Noe nyttig, mener jeg.

Vi forskere blir jo fascinert av alle funn, og små funn uten tydelig relevans for forvaltning og livet «der ute» kan skape stor entusiasme. Men her tenker jeg altså at vi har noe som vi bør kunne ta med «ut i verden», til forvaltere og høstere av tare. For det vi ser er at stilklengden i gjennomsnitt er dobbelt så lang og over en og en halv gang så tykk i de mest eksponerte områdene sammenlignet med de mest beskyttede. Og effekten av strøm og bølger er ikke den samme. Dette med tykkelsen er en viktig tilpasning til vannbevegelse som gjør at stortaren kan vokse i områder med mye næringstransport og lite påvekst på bladet uten å knekke. Og denne kunnskapen kan vi overføre til modellen som igjen kan visualiserer på kart som kan vises fram, diskuteres og brukes i planlegging av tarehøsting.

Nå tror jeg ikke tarenæringen er uten kunnskap, de vet nok bedre enn de fleste hva som gir dem mest av det de trenger av råstoff. Så jeg skal ikke være for eplekjekk. Men vi vet noe mer også. Vi vet at strøm og bølgeeksponering påvirker hvilke alger vi finner på stilken til taren og vi vet at dette igjen på virker hvilke dyr vi finner der. Det gjør altså at vi vet hvordan matfatet til fisken påvirkes av nivåer av bølger og strøm. Og også denne kunnskapen kan vi overføre til modellen som igjen kan visualiserer på kart som kan vises fram, diskuteres og brukes i planlegging. Og da sitter vi plutselig med et verktøy som kombinerer kunnskap om hvor vi kan finne lange og tykke stilker, helt sikkert proppfulle av alginat og godsaker til industrien, og som i tillegg viser oss hvordan vi kan ivareta biomangfold og fiskens matfat. Er ikke det litt pose og sekk, da?

Forskningsprosjektet («KelpPredict») er finansiert av Norges forskningsråd.

Referanser:

Bekkby T, Gundersen H, Rinde E, Norderhaug KM, Gitmark JK, Christie H. 2014. Effekten av bølger og strøm på stortarens morfologi. VANN 2: 215-222

Bekkby, T., Rinde, E., Gundersen, H., Norderhaug, K.M., Gitmark, J., Christie, H. 2014. Length, strength and water flow - the relative importance of wave and current exposure on kelp Laminaria hyperborea morphology. MEPS 506: 61-70.

Norderhaug K.M., Christie, H., Rinde, E., Gundersen, H., Bekkby, T. 2014. Importance of wave and current exposure to fauna communities in Laminaria hyperborea kelp forests. MEPS 502: 295-301