(Bilde: Befaring med NIVA, Innhavet)

Dette er en feltlogg
Jeg har valgt å legge ut feltloggen fra toktet, på tross av at det er en stund siden vi var ferdige. Jeg tenker at dette gjør at du kan lese kort om hva vi fant og eventuelt ta kontakt med oss for å få rapporten hvis du ønsker mer informasjon. Bakgrunnen og metodikken står nederst, ta en titt hvis du gidder.

Onsdag 7. oktober – Molde-området og Rødvenfjorden (Rauma): «Tre ansatte fra FM var med å finne masse ålegras i dag. En særlig stor eng ble funnet Molde båthavn (Tøndergård) og hele veien østover, helt til engen fra 1930, kun avbrutt av moloer.» (innskutt kommentar: denne engen ble også observert i 1930) «Det var et noe smalt belte, men en relativt tett og heldekkende eng. Engen dekket også et område der en eng ble observert på 30-tallet, så den er der fortsatt. Dette var tips vi fikk fra FM rett før vi dro. Mindre enger ble funnet ved Cap Clara (tips fra FM), men kun et lite område. Vi fant også noe på Nesjastranda (her hadde vi både tips og gammel observasjon). Vi fant her mer ålegras enn på Cap Clara, men ikke like mye som ved Bolsøynes. Vi rakk ikke å gå til Langfjorden, så det tas senere. Så gikk turen til Rødvenfjorden, Rauma. Her fant vi masse ålegras, men ble ikke ferdig før mørket kom. Fortsetter der, antakeligvis i morgen. På Nesjastranda og i Rødvenfjorden (Rauma) fant vi også mye langpigget kråkebolle (Echinus acutus) på bløtbunn, se mer detaljer lenger ned.»

Torsdag 8. oktober – Langfjorden (Model-området) og Rauma: «I dag gikk vi til inn i Langfjorden. Her fant vi masse ålegras, stort sett ned til 4 m, men også ned til 8 m noen steder. Det var en liten, men tett og heldekkende eng i en liten bukt i vestlig del, der to områder ble kartlagt i 1984. Det var også en tett og heldekkende eng helt innerst i fjorden. Ved Prestbukta lenger sør (som vi fikk tips om fra FM) var det en litt mindre og glissen eng. Svært lite på selve punktet, men noe mer i en vik rett ved. Muligens litt for eksponert. Vi gikk så tilbake til Rødvenfjorden (der vi startet i går) og avgrenset denne engen ferdig. Den var tett og fin. I Straumsvågen i øst innerst i denne fjorden var det en liten, smal og flekkvis forekomst. På vei ut sjekket de punktet helt ytterst i fjorden, og her fant vi en liten eng i en båthavn. Det kan se ut som vi finner enger på de fleste steder der vi har tips eller modellutslag. Vi er likevel nødt til å prioritere, så usikre kilder i områder med modellutslag av lite areal vil fortsatt bli prioritert ned.»

Fredag 9. oktober – Vågen/Straume, Tresfjorden (Rauma-/Vestnesområdet): «I dag gikk vi inn i Vågen ved Straume, Romsdalsfjorden (sektor 1, Rauma-området). Her dekker en relativt smal stripe med tett ålegras et relativt stort område. Det var en del begroing og ålegraset var i litt dårligere forfatning enn det vi har sett tidligere i området. Vi fant også mye sorte slangestjerner. Så gikk ferden videre til Tresfjorden (sektor 3, Vestnes-området). Innerst fant vi en liten bukt med en liten, men tett, fin og heldekkende eng, Litt øst for dette området (område med modellutslag) var det noe glissent ålegras, men dette ble ikke ansett for å være nok til at engen ble kartlagt. I Flatevågen, lenger ut i Tresfjorden, fant vi ålegras i munningen, på tross av en del strøm. Innen korte avstander fant vi her både stortare, sukkertare og ålegras, noe som ikke er en vanlig kombinasjon. På bakgrunn av ålegrasfunnene gikk vi inn i Flatevågen, på tross av at vi ikke hadde noen gamle data eller tips her. Og her fant vi veldig mye ålegras. Det var tre store enger som lå relativt tett (vil muligens bli definert som samme eng i avgrensningen), med tett og fint ålegras.»

Bakgrunn

Miljødirektoratet bevilget midler til tilleggskartlegging av ålegras (Zostera marina) for 2015. Ønsket var at disse midlene skulle brukes til arbeid tilsvarende det ble gjort i Nasjonalt program. NIVA prioriterte Romsdalsfjordsystemet og Vigra til Nordøyane-området.

For å oppnå en kostnadseffektiv kartlegging, dvs. at vi på felt ikke brukte for lang tid på å lete, satt NIVA av en del tid til å planlegge i hht. eksisterende data og tips hvor det finnes ålegras, slik at disse kan kartlegges og avgrenses i hht. kriteriene i Nasjonalt program. Eksisterende data kom fra Miljølære, Artskart og GBIF (Global Biodiversity Information Facility). NIVA mottok også mange tips fra Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Møre og Romsdal som ble sjekket opp i felt. Det tok en del tid å få tipsene vi fikk inn i GIS, men vi mener at slike tips og et grundig forarbeid til tokt er viktig for kostnadseffektiv kartlegging og for å fange opp enger som ikke er så godt kjent. Områder som egner seg for ålegrasvekst ble også modellert basert på modeller over dyp, terreng og bølgeeksponering. Dette for å gjøre det lettere å finne ut hvor gamle observasjoner med unøyaktige/feil posisjon egentlig ligger. Hvis det ligger et modellert område i nærheten, så er det sannsynlig at engen ligger her.

Feltarbeidet ble utført 6-10. oktober 2015. NIVA kjørte med egen bil og båt t/r og brukte 3 lange feltdager til selve kartleggingen. Værforholdene var gode og gjorde det mulig å dekke store områder. Feltkartleggingen foregikk med vannkikkert i de grunnere områdene og undervannskamera fra båt i de dypere områdene. Feltkartleggingen ble utført etter omforent metode, utarbeidet i Nasjonalt program (Rinde 2008, Bekkby m.fl. 2012). Dette innebærer å følge et transekt langs 2 m-koten (langs land) i hele engens bredde og gjøre regelmessige registreringer (punkter) av høyde, tetthet og hvorvidt engen er flekkvis eller heldekkende (Bekkby m.fl. 2012). Der bukten og engen var stor nok til dette registrerte vi ålegrasets egenskaper langs minst tre transekter fra land mot dypere vann, til rett under nedre voksegrense. Punktene langs transektet ble registrert på GPS, dybde ble registrert med ekkolodd (håndholdt eller montert i båt) og egenskapene ble registrert på toktskjema av den typen som benyttes i Nasjonalt program. I felt registrerte vi ålegrasets høyde, tilstand og nedre voksegrense, samt forekomstenes tetthet og i hvilken grad engen var flekkvis eller heldekkende. Dette blir koblet sammen med stedsnavn og posisjon.