Hva er nytteverdien av å kartlegge marin natur egentlig?

Kartlegging vil i svært stor grad bidra til forvaltningsrettet kunnskap ved å øke det marine kunnskapsgrunnlaget. Dette er svært viktig for å sørge for bærekraftige aktiviteter i kystsonen ut fra ulike menneskeskapte påvirkningsfaktorer. Kunnskapsgrunnlaget kan bestå av kart over arter og naturtypers utbredelse så langt grunnkart og metoder gir oss mulighet til. Dette er nødt til å skje innenfor rammene av NiN-systemet, som er vedtatt skal legges til grunn for all kartlegging av naturtyper i offentlig regi. Systemet "Natur i Norge" (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for all variasjon i naturen. NiN håndterer variasjonen i alle naturmiljø i Norge, fra de store havdyp til de høyeste fjell, og fra Skagerrak i sør til Svalbard og Polhavet i nord.

I tillegg til å bidra med forvaltningsrettet kunnskap vil marin kartlegging også bidra til generell kunnskapsheving og metodeutvikling, inkludert

  • oversikt over hva vi har og hva vi mangler av grunnlagsdata/kart/modeller som er nødvendig for å få oversikt over de miljøforhold og lokale komplekse miljøvariable i NiN
  • kunnskap om sammenhengen mellom arter/naturtyper og miljøforholdene i området
  • metodeutvikling, både innen NiN-klassifisering, romlig statistikk og utbredelsesmodellering
  • kunnskap som er viktig for arbeidet med en kartleggingsinstruks for marin kartlegging
  • erfaring med bruk av systemet i praktisk NiN-kartlegging og en diskusjon rundt ulike behov.

Bunndyp, terrengform (skråning, bassenger o.l.) og substrattype er svært strukturerende for marin natur på grunn av påvirkningen disse variabelen har på lys, evnen arter har til f. eks. å feste seg (som tang og tare) og grave (som sedimentlevende dyr) og betydningen for hvordan andre miljøvariabler, som bølgeeksponering og strøm, oppfører seg og påvirker marint liv.

Det nasjonalt tilgjengelige dybdedatasettet (batymetrimodell) har en romlig oppløsning på 50 m. Man kan søke om bedre oppløsning for enkelte områder og prosjekter, men dette er ikke noe som er allment tilgjengelig, og prosessen for å få disse dataene er omstendelig og ikke alltid forenlig med de tidsfrister prosjekter opererer på. I tillegg er gjerne dårlig dekning i de grunneste områdene og i de områdene der sikker navigasjon ikke har vært i fokus. Et pilotprosjekt på marin kartlegging er finansiert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, med kartlegging på Søre Sunnmøre. Pilotprosjektet har i dette området tilgang til høyoppløselige dybdemodeller og kart over substratforholdene, noe som gjør det mulig å vurdere viktigheten av slike kart i marin kunnskapsinnhenting og NiN-kartlegging. Det er også viktig med en dialog i forbindelse med deres LiDAR-kartlegging slik at vi kan legge inn ønsker/bestillinger på hva som skal samles inn, tas vare på og prosesseres av LiDAR-data for best å kunne bruke dette til identifikasjon av marin natur.

Bakgrunn

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet (Styringsgruppen), Norsk institutt for vannforskning, Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse (Arbeidsgruppen, koordinert av NIVA) har utarbeidet en prosjektbeskrivelse med mål om å øke det marine kunnskapsgrunnlaget og, i samarbeid med relevante institusjoner, utvikle metoder for å starte arbeidet med marin naturtypekartlegging etter NiN.

Les mer om verdien av kartlegging i blogginnlegget Ville du latt dine barn stå midt i trafikken i stummende mørke?