Målet med prosjektet var å teste om Kartverkets data på refleksjon av grønn laser (LiDAR) kan brukes til å identifisere og avgrense arter, naturtyper og overgangen mellom disse, på marine grunne områder. Hafsrfjord (Rogaland) er valgt ut som område. En mer detaljert rapport er tilgjengelig hvis du henvender deg til meg.

NIVA har ansvaret for analyene av ålegras

I denne undersøkelsen har vi brukt punktdata samlet inn av NIVA i 2011 og 2013 av Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold – kyst. Ut fra disse dataene ser det ut til at vi til dels klarer å skille de områdene som ikke har ålegras fra de middels tette og tette forekomstene. Ved hjelp av de dataene vi har hatt, ser det ikke ut til at det er mulig å skille enkeltplanter og glisne forekomster fra områder uten ålegras. Analysene antyder at de lavere verdier for intensitet (fra LiDAR-laserdataen) kan være egnet til å identifisere områder med middels tette og tette forekomster av ålegras. Maximum Likelihood Classification viste samme mønster. Vi filtrerte modellene slik at de kun dekket de områdene der vi har høy tetthet av laser-data.

Selv om modellene dekket relativt godt områdene med ålegras, ser vi også at modellene overpredikerer. Det er mange områder som har samme intensitetsverdi som den vi finner i ålegrasenger, men som ligger i områder uten enger. Her ser vi at modellene fanger opp fargeforskjeller og strukturer på bunnen, noe som kan være stein/grus eller tang. Det er også mulighet for at det er ålegrasenger som ikke har blitt oppdaget på tokt, da nasjonalt program fokuserer på de største forekomstene, og dermed kan ha nedprioritert små enger. Eller at ålegrasengene har endret din utbredelse og/eller tetthet fra perioden sde ble feltkartlagt (2011 og 2013) til området ble LiDAR-kartlagt (2014). I og med at vi ikke har utført en heldekkende kartlegging av marin natur i området, så kan vi ikke si om områder uten ålegrasdata har annen type vegetasjon (tang) eller hvordan intensitetet i laser-dataene varierer mellom ulike typer substrat.

En metodikken for kartlegging og overvåking er forvaltningsrelevant hvis den er kvalitativt treffsikker og samtidig effektiv med hensyn til ressursbruk. Det er derfor ønskelig å teste ut ny metodikk og den potensial for å identifisere marin natur. NIVA mener at LiDAR-metodikken har potensiale, men at dataene ikke er gode nok til å konkludere. Nasjonalt program har kartlagt ålegras og det foreligger derfor lite informasjon som kan skille mellom ålegras, tang, stein/grus og andre strukturer eller annen vegetasjon på bunnen. En heldekkende kartlegging er nødvendig for å få gjort en skikkelig kartlegging av dette. Vi foreslår en videre uttesting på Søre Sunnmøre, et område med svært detaljerte (og frigitte) data, der Kartverket ønsker å bruker LiDAR-data for å kartlegge de grunneste områdene og der Nasjonalt program nettopp har startet opp sin kartlegging. LiDAR-dataene samlet inn av kartverket har ikke vært samlet inn med det formålet om å identifisere marin vegetasjon og marine naturtyper. Det er viktig å få et tidlig samarbeid med Kartverket slik at vi kan legge inn ønsker/bestillinger på hva som skal samles inn, tas vare på og prosesseres av LiDAR-data for best å kunne bruke dette til identifikasjon av marin natur.