Om tare og klima - eller kanskje mest om forskningsetikk

I de siste dagene har Havforskningsinstituttet fremmet forskning om tareskog og CO2-binding i Dagens Næringsliv og Klassekampen. Alt fokus rundt miljø og forskning på marine økosystemer er i utgangspunktet et gode, syns vi på NIVA.

Når jeg likevel velger å skrive om dette, så er det for å presentere NIVAs årelange, nasjonalt og internasjonalt anerkjente og publiserte kompetanse på dette feltet. Dette fordi en leser av artiklene i Dagens Næringsliv og Klassekampen kunne komme til å tro at dette feltet hadde sin hovedtyngde på Havforskningsinstituttet.

Alle estimatene av omfang og utbredelse av tareskog, samt beregningene av potensialet for CO2 er utført av NIVA. NIVAs taregruppe har, særlig i samarbeid med Universitetet i Oslo, gjennom mange år utviklet kompetanse innen dette feltet og har publisert en rekke arbeider i både nasjonalt og internasjonalt anerkjente tidsskrifter. NIVAs omfattende kompetanse på temaet inkluderer

  • kunnskap om struktur og funksjon i tareskog,
  • kunnskap om økologiske effekter av taretråling,
  • økologisk forskning om årsakene til kråkebollebeiting av tareskog,
  • modelleringskompetanse til å estimere areal og biomasse,
  • koblingen mellom modellering og økologisk forståelse.

Denne kompetansen har vi utviklet gjennom stor innsats i felt gjennom mange år, ved felteksperimenter og gjennom forsøk med kunstige rev. Vi har utviklet metoder som kobler det romlige og arealmessige med de økologiske prosessene på en måte som gjør oss i stand til å forstå dimensjonene og omfanget, og sette dette i et større perspektiv. Når det gjelder tematikken rundt det å få redusert kråkeboller og få tilbake tareskoger, har NIVA først og fremst pekt på den store gevinsten med å få tilbake produksjon, habitater, mangfold og ressurser, og at CO2-binding er en bonus. Dette er prosjekter som har vært finansiert særlig gjennom Forskningsrådet, Direktoratet for naturforvaltning, Miljøverndepartementet og NIVAs egne midler.

NIVA kan vise til et 20-talls publikasjoner innen feltet tareskogs- og kråkebolledynamikk, økologi, struktur og funksjon (også sammen med Havforskningsinstituttet), i tillegg til en rekke fagrapporter, se listen under. Hovedpoenget i artiklene i Dagens Næringsliv og Klassekampen er estimatene for hvor mye tareskog som er beitet ned av kråkebolle og hvor mye mer CO2 som kunne vært bundet opp i tareskogen hvis denne ble reetablert. Dette hovedpoenget er hentet fra NIVAs rapport til Direktoratet for naturforvaltning (og presentert som en nyhet på forskning.no 20. april 2011).

Alle NIVAs rapporter og publikasjoner er tilgjengelige, og en ryddig og akseptabel måte å forholde seg til dette er å referere til disse arbeidene når man snakker om temaet. Kanskje til og med samarbeide om sakene når de presenteres i media. Det er helt greit å referere og gå inn på andres forskningsfelt, men det bør gjøres innen de rammer som er satt for forskningsetikk i Norge.

De mest aktuelle referansene, sortert etter år:

Bøker og fagfellevurderte (peer review) artikler

Norderhaug KM., Christie H. I trykken. Secondary production in a Laminaria hyperborea kelp forest and variation according to wave exposure. Estuarine Coast Shelf science.

Norderhaug, KM., Christie, H., Andersen, GS., Bekkby, T. I trykken. Does the diversity of kelp forest fauna increase with wave exposure? Journal of Sea Research.

Pedersen MF., Nejrup LB., Fredriksen S., Christie H., Norderhaug KM. I trykken. Effects of wave exposure on population structure, demography, biomass and productivity in kelp, Laminaria hyperborea. Marine Ecology Progress Series.

Bekkby, T., Rinde, E., Erikstad, L., Bakkestuen, V. 2009. Spatial predictive distribution modelling of the kelp species Laminaria hyperborea. ICES Journal of Marine Science 66(10): 2106-2115.

Christie H., Norderhaug KM., Fredriksen S. 2009. Macrophytes as habitat for fauna. Marine Ecology Progress Series 396: 221-233.

Norderhaug, KM. Christie H. 2009. Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic. Marine Biology Research 5: 515-528.

Christie H., Jørgensen NM., Norderhaug KM. 2007. Bushy or smooth, high or low; Importance of habitat architecture and vertical level for distribution of fauna on kelp. Journal of Sea Research 58: 198-208.

Norderhaug KM., Christie H., Fredriksen S. 2007. Is habitat size an important factor for faunal abundances on kelp (Laminaria hyperborea)? Journal of Sea Research 58:120-24.Norderhaug,

Norderhaug KM., Christie H., Fredriksen S. 2007. Space limitation in a Norwegian kelp Laminaria hyperborea forest? Evidence from using artificial habitats. Journal of Sea Research 58: 120-124.

Norderhaug KM., Nygaard K., Fredriksen S. 2006. Importance of phlorotannin content and C:N ratio of Laminaria hyberborea in determining its palatability as food for consumers. Marine Biology Research 2: 367-371

Sjøtun K., Christie H., Fosså JH. 2006. Effects of kelp recruitment and sea urchin grazing on stability in kelp forest (Laminaria hyperborea). Marine Biology Research 2:24-32.

Norderhaug KM., Christie H., Fosså JH., Fredriksen S. 2005. Fish-macrofauna interactions in a kelp (Laminaria hyperborea) forest. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 85:1279-86.

Rinde E., Sjøtun K. 2005. Demographic variation in the kelp Laminaria hyperborea along a latitudal gradient. Marine Biology 146:1051-62.

Christie H., Kraufvelin P. 2004. Mechanisms regulating amphipod population density within macroalgal communities with restricted predator impact. Scientia Marina 68: 189-198.

Norderhaug KM. 2004. Use of red algae as hosts by kelp associated amphipods. Marine Biology 144: 225-30.

Christie H., Jørgensen NM., Norderhaug KM., Waage-Nielsen E. 2003. Species distribution and habitat exploitation of fauna associated with kelp (Laminaria hyperborea) along the Norwegian coast. Marine Biological Association of the United Kingdom 83:687-99.

Jørgensen NM., Christie H. 2003. Diurnal, horizontal and vertical dispersal of kelp-associated fauna. Hydrobiologia 50:69-76.

Norderhaug KM., Fredriksen S., Nygaard K. 2003. The trophic importance of Laminaria hyperborea to kelp forest consumers and the importance of bacterial degradation for food quality. Marine Ecology Progress Series 255:135-144.

Waage-Nielsen E., Christie H., Rinde E. 2003. Short-term dispersal of kelp fauna to cleared (kelp harvested) areas. Hydrobiologia 503:77-91.

Norderhaug KM., Christie H., Rinde E. 2002. Colonisation of kelp imitations by epiphyte and holdfast fauna; A study of mobility patterns. Marine Biology 141:965-73.

Christie H., Fredriksen S., Rinde E. 1998. Regrowth of kelp and colonisation of epiphyte and fauna community after kelp trawling at the coast of Norway. Hydrobiologia 375/376:49-58.

Leinaas HP., Christie H. 1996. Effects of removing sea urchins (Strongylocentrotus droebachiensis): Stability of the barren state and succession of kelp forest recovery in the east Atlantic. Oecologia 105:524-36.

Christie H., Leinaas HP., Skadsheim A. 1995. Local patterns in mortality of the green sea urchin, Strongylocentrotus droebachiensis, at the Norwegian coast. In: Skjoldal HR, Hopkins C, Erikstad KE, Leinaas HP, editors. Ecology of Fjords and Coastal Waters. Amsterdam: Elsevier. p 573-84.

Christie H., Leinaas, HP., Skadsheim A. 1995. Local pattern in mortality of the green sea urchin, Strongylocentrotus droebachiensis, at the Norwegian coast. Pp 525-536 in: Skjoldal, H.R., Hopkins, C., Erikstad K.E. & H.P. Leinaas (eds) Ecology of fjords and coastal waters. Elsevier. Amsterdam.

Skadsheim A., Christie H., Leinaas HP. 1995. Population reductions of Strongylocentrotus droebachiensis (Echinodermata) in Norway and the distribution of its endoparasite Echinomermella matsi (Nematoda). Marine Ecology Progress Series 119: 199–209.

Gray JS., Christie H. 1983. Predicting long-term changes in marine benthic communities. Marine Ecology Progress Series 13:87 Oslo 94.

Rapporter og annet

Gundersen H., Christie HC., de Wit H., Norderhaug KM., Bekkby T., Walday MG. 2010. Utredning om CO2-opptak i marine naturtyper. NIVA-rapport 6070, 26 pp, ISBN 978-82-577-5805-9

Gundersen H., Christie H., Rinde E. 2010. Perspektivstudie av kråkeboller - fra problem til ressurs. Analyse av ressursgrunnlaget for høsting av kråkeboller og vurdering av økologiske perspektiver knyttet til høstingen. NIVA-rapport nr 6001-2010: 31 s.

Rinde E., Bekkby T., Christie H. 2010. Kunnskapsstatus og forskningsbehov for tareskog og kråkebollebeiting - workshop på CIENS, Oslo. NIVA-rapport 6031. 55 pp. ISBN: 978-82-577-5766-3.

Norderhaug KM., Christie H. 2007. Reetablering av tareskog i områder av midt-Norge som tidligere har vært beitet av kråkeboller. NIVA-rapport 5516. 20 s.

Norderhaug KM., Isæus M., Bekkby T., Moy F., Pedersen A. 2007. Spatial predictions of Laminaria hyperborea at the Norwegian Skagerrak coast. NIVA Report LNR 5445-2007, 28 p.

Rinde E. 2007. Studies of processes in Laminaria hyperborea kelp forest ecosystem - Contribution to a scientifically based resource management. PhD-oppgave, Universitetet i Oslo, 33 s.

Rinde E., Christie H., Bekkby T., Bakkestuen V. 2006. Økologiske effekter av taretråling. Analyser basert på GIS-modellering og empiriske data. NIVA-rapport 5150-2006. 31 s.

Rinde E., Rygg B., Bekkby T. Isæus M., Erikstad L., Sloreid S.-E., Longva O. 2006. Dokumentasjon av modellerte marine naturtyper i DNs Naturbase. Førstegenerasjonsmodeller til kommunenes startpakker for kartlegging av marine naturtyper. NIVA-rapport 5321-2006, 32 pp.

Christie H., Bekkby T. 2002. Gjenreising av tareskogen på Helgelandskysten. Rapport fra forprosjekt, til Landsdelsutvalget. 7pp.

Sjøtun K., Christie H., Fosså JH. 2001. Overvaking av kråkebolleførekomstar og gjenvekst av stortare etter prøvetråling i Sør- Trøndelag. Fisken og Havet 5:1-24.

Christie H. 1998. Økologiske effekter av varm sommer 1997 -kråkebolletetthet langs kysten av Midt-Norge. Rapport til Direktoratet for Naturforvaltning (DN). 9 s.

Christie H., Rueness J. 1998. Tareskog. S. 165-189 i Kystøkologi (red. Rinde, E., Bjørge, A., Eggereide, A. & G. Tufteland). Universitetsforlaget.

Christie H, Rinde E. 1995. Endringer i kråkebolleforekomst, kråkebolleparasitt og bunnalgevegetasjon langs kysten av Midt- Norge. NINA Oppdragsmelding 359. 39 s.

Christie H. 1995. Kartlegging av faunaen knyttet til tareskogen i Froan; variasjon i en eksponeringsgradient. NINA Oppdragsmelding 368: 1-22.

Skadsheim A., Rinde E., Christie H. 1993. Forekomst og endringer i kråkebolletetthet, kråkebolleparasitt og gjenvekst av tareskog langs norskekysten fra Trøndelag til Troms. NINA Oppdragsmelding 258. 39 s.

Røv N., Christie H., Fredriksen S., Leinaas HP., Lorentsen SH. 1990. Biologiske forundersøkelser i forbindelse med planer om taretråling i Sør-Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 052. 20 s.