Da hadde vi hatt et tareskogsfond. Som reddet tareskog. "I nært samarbeid med mennesker som lever der". Vi hadde hatt en fin nettside. Som kanskje hadde hatt en logo med en sånn T som ser ut som den er laget av Inka-indianere. Eller kanskje heller fiskere, gjerne med urbefolkningsstatus. Nettsiden hadde hatt bilde av glade barn. Barn av urbefolkningsfiskere. I båt. Ved tareskog. Som ler og vinker. Med bildetittelen "Tareskogsfondet redder tareskog for framtidige generasjoner". En side der det sto "Hvorfor" med fete typer over teksten "Tareskogen rommer et forbløffende mangfold av dyre- og planteliv, den er viktig for å begrense klimaendringene og millioner av mennesker er avhengige av tareskogen for å overleve". Og politikere hadde vært forbløffet. I beste sendetid. Kanskje til og med Kongen hadde dratt ut. For å snorkle og bli forbløffet. I tareskogen. Mens pengene rullet inn fra bevilgende myndigheter. Og Norad. Og under overskriften "Hvordan", også med fete typer, på nettsiden altså, kunne det stå masse fint om at tareskogsfondets arbeid "tar utgangspunkt i den egeninteressen menneskene som lever ved tareskogen har i å bevare skogen de er avhengige av". Tareskogsfondet kunne samarbeide med lokalsamfunn og organisasjoner i tareskogsland med tiltak for å påvirke politikken. Kanskje kunne vi samarbeidet med over 70 miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner i drøssevis av tareskogsland. Og vi hadde partnere både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Og vi hadde selvsagt vært medlem av innsamlingskontrollen og hatt mange følgere på Twitter og Facebook. Tenk om det, du.

Tareskogen - kystens undersjøiske regnskog

Blir kjent med stortareskogen