Hornøya og Reinøya naturreservat utenfor Vardø er en nøkkellokasjon for sjøfugl. I de bratte fjellsidene hekker totalt mer enn 40.000 par av alke, lomvi, krykkje, lundefugl, polarlomvi, teist og toppskarv. Øya er en unik naturattraksjon både på grunn av det store mangfoldet av fuglearter og at turistene kan komme så nære fuglene. Fugleturismen i reservatet har økt betydelig, og har også blitt viktig for næringslivet i Vardø.

For å skåne fuglelivet fins det ferdselsregler som begrenser hvor tett på fuglene en kan bevege seg. Disse retningslinjene er det likevel en del av de besøkende som trosser. Biologene som arbeider på øya med forskning på fuglebestandene, har over tid observert turister som går forbi sperrebånd og stoppskilt.

Hvorfor gjør de det?

Sammenligner fugl med mennesker

I min masteroppgave undersøker jeg årsakene til uønsket atferd blant fugleturister på Hornøya. Studien inngår i BIOTOUR-prosjektet, som blant annet forsker på bærekraftig viltturisme.

De foreløpige funnene mine er interessante. De viser at flertallet av turistene ikke tror fuglene blir særlig forstyrret av sin tilstedeværelse. Mange blir følelsesmessig berørt av å komme til fuglefjellet, noe som kan påvirke deres vurderinger. De besøkende hadde for eksempel en tendens til å sammenligne fuglenes atferd med menneskelige handlinger.

«De holder på med sitt liv. Alt fra bryllup og så videre», hørte jeg en mannlig turist si. Ofte tillegger vi dyr menneskelige egenskaper og får en følelse av sympati for dem.

To typer fugleturister

Naturreservatet på Hornøya er særlig et svært attraktivt sted for de som er interessert i fuglekikking og fuglefotografering. Denne turistgruppen kan kalles spesialister. Spesialistene har fugl som en sentral hobby og har ofte høy utdanning. Reisen til Varanger handler i all hovedsak om å besøke fuglefjellet og andre hotspots for fugleobservasjoner. Med seg har de avansert og dyrt utstyr, og de bruker som regel hele dagen på Hornøya.

Men de siste årene har også andre typer turister enn fuglekikkere og fotografer begynt å ta den ti minutter lange båtturen ut til fugleeldoradoet. Disse nye «generalistene» består blant annet av bobilturister som ikke planlegger Hornøya-besøket på forhånd. Mange deltar også på gruppereiser for fuglekikking og har liten erfaring med fugl.

Overveldet versus skuffet

Under feltarbeidet mitt på Hornøya møtte jeg mange mennesker som var positivt overveldet av alle sanseinntrykk som møtte dem. De fortalte om nære møter med fuglene og var tydelig rørt. Både de spesialiserte og generaliserte turistene var følelsesmessig preget.

«Having a close encounter with an animal gives a certain feeling. They don’t just fly away, so you become a part of things that is happening here”.

Den unge mannen bak sitatet var svært opplyst om hvordan han skulle ta hensyn til fuglene. Allikevel har jeg inntrykk av at personer som han, med gode intensjoner, fort kan bli litt for ivrige og ende opp med å forstyrre fuglene.

Mange turister mente at opplevelsen på Hornøya overgikk forventningene de hadde på forhånd. På den andre siden var enkelte veldig skuffet over at det ikke var mulig å gå forbi sperrebåndene og opp til et fyrtårn på den andre siden av øya. De ønsket å speide etter andre arter og å fotografere fugler fra andre vinkler. I tillegg hadde de forventet å se mer lundefugl. Det de ikke visste var at lunden tilbringer det aller meste av dagen på vannet, og kommer tilbake på land om kvelden.

Kan for lite om fugl

En årsak til uønsket atferd hos turister er mangel på kunnskap om fuglebiologi. En del virket ikke å være klar over at fuglene kan være stresset selv om de ikke flykter eller viser andre tydelige tegn på stress. Andre besøkende hadde mer kunnskap om fuglene. De kunne fortelle i detalj hvordan toppskarv reagerer når de føler seg truet. De var også kjent med konsekvensene av at fugl hindres i å gå tilbake til reiret sitt – egget blir kaldt og kan dø.

Turistene i Varanger har selv mange forslag til hvordan forvaltningen på Hornøya kan forbedres. Først og fremst ønsker de flere plakater med informasjon på flere språk. Noen ønsker en naturguide som også kan fungere som vakt, men ellers minimalt med tilrettelegging. De mener Hornøya bør forbli så naturlig som mulig, slik at folk kan komme og lære om sjøfugl og deres økosystem på nært hold.

På tross av tøffe værforhold, konstant fugleskrik og stram lukt, kan jeg godt forstå at turistene synes det er fantastisk å få være midt i blant hundretusener av sjøfugl på Norges østligste punkt. Jeg håper at masterstudien min kan gi innsikt i hvordan vi kan begrense negative konsekvenser av turisters oppførsel på steder for fugleturisme.