Fisket og bosetningene, fuglelivet og den arktiske atmosfæren. Vardø og Varanger har mange kvaliteter som bidrar til å gi stedet og regionen særpreg.

Som stipendiat i BIOTOUR-prosjektet har jeg undersøkt hvordan reiselivet kommer i kontakt med hverdagslandskapet gjennom kreative prosesser i stedsutvikling.

Når jeg begynte å snakke med folk som bor i Vardø, forstod jeg raskt at fiskeriet fortsatt har en grunnleggende og viktig plass for mange.

Må ta hensyn til fortid, nåtid og fremtid

Gleden ved å bo ut mot det åpne og fiskerike Barentshavet er noe menneskene i Vardø lenge har kjempet og fortsatt kjemper for å bevare. Sentraliseringspolitikk og omstruktureringer har lenge vært en trussel mot dette naturbaserte livsværet. De som bor her har opplevd hvordan det er å leve i påvente av at noe nytt skal skje, med press fra sterke industrielle krefter.

Om kystsamfunns sårbarhet og glede sier stedsfilosof Anniken Greve at «dersom vi lar livet ved kysten bli fullstendig landbasert og upåvirkelig av havets stormer, gjør vi dette stedet til et hvor-som-helst sted og mister gleden ved å leve akkurat her, i disse omgivelsene».

Å tre inn i slike landskap med komplekse sammenhenger krever sensitivitet. Rammene for hvordan vi forstår reiseliv må derfor utvides.

Når kultur blir et produkt

Norge har, sammen med en rekke andre land, ansvar for å ivareta hverdagslandskapet. Hverdagslandskapet har nemlig en særlig sentral plass i Den europeiske landskapskonvensjonens definisjon av et landskap som «et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer».

Det innebærer at reiselivet må håndteres som et element i stedsutvikling som gir rom for å se hverdagslandskap og turistlandskap i sammenheng.

Et slikt integrert perspektiv kan skape muligheter for reiselivet, men likevel står hverdagslandskapet ofte i fare for å bli oversett eller overforenklet. Dersom kultur bare blir produktorientert, risikerer vi å miste kulturelle praksiser og historier relatert til hverdagslandskapet, som bidrar til å gjøre et sted til et sted for de som bor der.

I dette ligger en viktig erkjennelse av at naturbaserte aktiviteter også er kulturelle praksiser som utøves i områder. Samtidig må vi ta innover oss at mennesker er en del av naturen. Naturen kan dermed ikke utelukkende anses som et større sammenhengende og ”urørt” område.

Fuglefestival som arena for samskaping

Etter nedgangstider og fraflytning i Vardø, er det nå tegn til positivitet og optimisme. Årlig arrangeres fuglefestivalen «Gullfest», som involverer barn i ulike aktiviteter forankret i lokale skoleplaner.

Fugler males og tegnes, det bygges fuglekasser, barn får delta i fuglemerking og det holdes utstillinger i forbindelse med festivalen. Festivalen skaper ulike møtepunkter mellom profesjonelle kunstnere og fuglekikkere fra det britiske fuglekikkermiljøet, barn og familier, lærere og frivillige.

Initiativtaker til den lokale fuglefestivalen er det Vardø-baserte arkitektkontoret Biotope, som har spesialisert seg på å utvikle fugleturisme lokalt og regionalt. «Vardø restored» er et annet stedsutviklingsprosjekt som har vært viktig for optimismen i byen. Prosjektet handler blant annet om å restaurere gamle forfalne hus med kulturhistorisk verdi, involvering av lokalsamfunn i mobiliseringsprosesser og ulike kunstprosjekter.

Disse initiativtakerne og prosjektene forsterker hverandre innenfor et stedlig fellesskap, der nye historier vokser frem med verdi for folk som bor i dette området og for besøkende.

Verdiskapning på tvers

Erfaringene fra Vardø viser at verdiene skapes på tvers av sektorer og tradisjonelle grenser. Et ansvarlig reiseliv må derfor fange opp dynamikken mellom ulike lokale praksiser som involverer natur og kultur, hverdagsliv og reiseliv.

Her finnes et stort potensial for mer samarbeid mellom lokalsamfunn, næring, forvaltning og forskningsinstitusjoner som kan bidra til stedsspesifikk kreativitet.

Men dette må skje gjennom å involvere lokale verdier og samskaping i stedsutviklingen slik at også de fellesskapsorienterte historiene og mulighetene får vokse frem.