I to år og et halvt år har jeg som leder for BIOTOUR-prosjektet hatt ansvar for å koordinere over 20 forskere fra fem ulike land som alle brenner for å fremme ny kunnskap om naturbasert reiseliv i den nye bioøkonomien.

Nå når det fireårige prosjektet er godt over halvveis, er det verdifullt å ta et steg tilbake og forsøke å se de store trekkene: hvilken status har det naturbaserte reiselivet i Norge?

Det er ikke natur, men kultur som må være drivkraften for turismen i Norge, har både kulturminister Trine Skei Grande (V) og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tatt til orde for i flere aviser den siste tiden, blant annet i Fædrelandsvennen den 2. oktober.

De mener kulturturismens potensial ikke er godt nok utnyttet. En dominerende satsning på naturturisme har blitt pekt på som en mulig syndebukk i denne pågående debatten.

Dette er en misforståelse.

Lutefisk vs fjord og fjell

Et kjapt Google-søk på «Norway tourism» gir ingen bilder av lutefisk, lefser eller Peer Gynt. Det som dukker opp er fjorder, fjell og fossefall. At norsk natur er den største turistmagneten, underbygges av BIOTOURs forskning.

BIOTOUR analyserer nøkkelbetingelser for framtidig utvikling av det naturbaserte reiselivet i Norge som grunnlag for næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk. Vi gjennomfører empiriske undersøkelser av sammensatte opplevelser, vill natur og dyr, turruter og arrangementer i de tre caseområdene Varanger, Trysil og Hardanger. Det forskes i tillegg på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Sommeren 2018 stilte vi 2500 utenlandske turister spørsmålet «Hvilken hovedtype av opplevelser var viktigst for deg/dere på denne reisen i Norge?».

De aller fleste svarte at naturbaserte opplevelser i landlige områder er viktigst for flest. En tredjedel mener at både naturbaserte og kulturbaserte opplevelser er viktig, mens bare noe få prosent foretrekker kulturbaserte opplevelser og urbane områder.

Kunst og kulturminner mindre viktig

Norge er et langstrakt land med variert natur, klima og topografi. Dette reflekteres i et svært bredt tilbud av naturbaserte reiselivsaktiviteter. Fiske, fotturer, arrangement, båtturer, landeveissykling, naturfotografering, fuglekikking og nordlys-safari er de mest utbredte aktivitetstilbudene. Det viser en ny, nasjonal spørreundersøkelse som ble sendt ut til over 2000 bedrifter i regi av BIOTOUR.

Bedriftene i undersøkelsen ble også spurt om hvor viktige ulike ressurser er for leveransen av naturbaserte reiselivsaktiviteter i deres område. Den klart viktigste faktoren for bedriftene var stillhet, ro, utsikt og andre sansekvaliteter, etterfulgt av spesielle naturtyper. Kulturminner, kunstverk og installasjoner er mindre viktig for de fleste bedrifter.

Jeg vil derfor påstå at det er naturen som gjør Norge til en destinasjon på det internasjonale reiselivskartet, men sammen med norsk kultur kan naturen vår bli enda mer verdifull.

Økt bærekraft med kulturturisme

Det naturbaserte reiselivet er i rask endring, som følge av blant annet globaliseringstrender og teknologisk utvikling. Dette skaper noen nye spilleregler i et stadig mer internasjonalt turismemarked. Vi ser det blant annet i ny-gamle begreper som hyper- og masseturisme – som den siste tiden også er brukt om utviklingen enkelte steder i Norge, som Bergen, Lofoten og Trolltunga.

I et større perspektiv må reiselivet, som de to statsrådene understreker i sin kronikk, handle om bærekraft – miljømessig, sosialt og økonomisk. Halvveis inn i BIOTOUR-prosjektets levetid, peker flere av studiene våre mot at kulturturismen kan bidra til et mer bærekraftig reiseliv gjennom økt verdiskaping. For eksempel er interessen for lokale kulturopplevelser og lokalproduserte produkter og matvarer tilbakevendende, ifølge 60 eksperter fra en rekke land som har uttalt seg i vår studie av trender innen naturbasert reiseliv. I tillegg rangeres bærekraft og ansvarlig turisme høyt av de norske ekspertene.

Supplement til moskus og isbjørn

I en annen studie har vi undersøkt hvordan vi kan oppnå en mer bærekraftig utvikling gjennom å bedre integrere den naturbaserte reiselivsnæringen med stedsutvikling og lokalsamfunn.

Resultatene tyder på at vi må fokusere på prosesser som involverer både natur og kultur. Mennesker som bor på reiselivsdestinasjoner bør bidra aktivt i diskusjonen og definisjonen av reiselivslandskapet for å styrke lokalt eierskap og landskapsdynamikk. Vi kan med andre ord bruke kulturen vår - historie, samfunn, mat - til å skape minneverdige opplevelser for turistene, samtidig som vi sikrer bærekraftige relasjoner til lokalsamfunn på turistdestinasjoner.

Et eksempel er BIOTOURs forskning på moskus- og isbjørnsafari. Selv om det å komme nær spesifikke dyrearter er safarituristenes hovedmål, viser våre analyser av sosiale medier at det også er mye annet som i stor grad påvirker turistenes tilfredshet: dedikerte ansatte, informasjon gitt på forhånd og tilleggsaktiviteter. Her er det med andre ord gode muligheter for å supplere med kulturbaserte opplevelser som bidrar til at turistene lærer noe om lokalsamfunnene i områdene der de ville dyrene ferdes.

Trenger mer enn flott natur

Kulturministeren og næringsministerens fremheving av kultur i reiselivet har med andre ord noe for seg. Selv i et land der det ikoniske ligger i naturopplevelsen, trenger turistene og dermed også reiselivet mer enn flott natur. Lokalsamfunn er viktige for tilbudet av naturbaserte reiselivsprodukter, ifølge våre dybdeintervjuer med reiselivsbedrifter, destinasjonsselskap og turoperatører. Reiselivsbedrifter bidrar dessuten positivt til et lokalsamfunns identitet og stolthet.

Dette vitner om at den kulturelle dimensjonen i det naturbaserte reiselivet ikke bare handler om det vi viser frem og eksplisitt tilbyr til turistene – lutefisk, vestlandslefse eller Peer Gynt på en scene. Den kulturelle dimensjonen befinner seg like mye i kulissene. Dette må vi forsøke å forstå bedre og gjøre god bruk av i praksis, samtidig som vi husker på at det først og fremst er norsk natur som får turistene til å strømme til Norge.

PS. Den 24. oktober kan du delta på BIOTOUR-konferansen på NMBU Campus Ås og høre mer om forskningen vår på naturbasert reiseliv. Vi sees da!

Dette er en lengre versjon av et innlegg som nylig ble publisert i avisen Hallingdølen.