I Debatten på NRK 1 18.03.2010 ble jeg spurt av debattlederen hvorfor det er slik at forskere ikke samarbeider på tvers av fag. Det er selvfølgelig flere mulige svar på dette, og den enkelte må svare for seg selv. I stundens (og lampenes) hete, svarte jeg at man kanskje er redd for at det ikke skal være bruk for ens egen kompetanse i møte med andre fag. Jeg går imidlertid med på at dette ikke er en følelse de forskerne det gjelder nødvendigvis vil kjenne seg igjen i. Jeg tror at forskere heller er mer trolig til å mene at deres fag har en unik plass i forståelsen av mennesket, og at faget deres ikke på noen måte kan gjøres overflødig av andre fag.

Jeg ble derfor imponert da jeg leste talen Margareth Zahn holdt i 1998 som president for the American Society of Criminology. I sin tale om fremtiden til faget kriminologi, sa hun at faget må ta inn over seg kunnskap fra fagfelt som bl.a. genetikk og nevrologi. Disse fagene kan svarer på spørsmål som en mer tradisjonell sosiologisk tilnærming til kriminologiske problemstillinger ennå ikke har klart, som krysskulturelle kjønns- og aldersforskjeller i antisosial og kriminell atferd, eller hvorfor noen barn er ”løvetannbarn”. Zahn sa at en integrering av biologisk kunnskap ville styrke faget kriminologi i fremtiden. Jeg leser ut fra dette en innrømmelse av en svakhet hos faget dersom denne integreringen ikke skjer. I Norge har denne integreringen fortsatt ikke skjedd (se tidligere innlegg om Biologi på pensum i samfunnsvitenskapen). De amerikanske sosiologene Joseph Lopreato og Timothy Crippen er enda mer uttalt om sin uro for sitt fag i boken Crisis in Sociology – the need for Darwin (2002). I boken knytter de problemet med en manglende tverrfaglighet til fagets historie og hvilke ideologiske strømninger som har formet faget fra dets begynnelse. De mener det er et skrikende behov for å integrere kunnskap fra de biologiske fag for å redde faget fra å bli forbigått av andre fag i forståelsen av mennesket.

Anthony Walsh og Lee Ellis er to av de mest fremtredende forskerne internasjonalt som benytter en evolusjonær tilnærming til kriminologiske problemstillinger. De foreslår at kriminologi kanskje er det faget som i størst grad har hatt en stagnasjon på grunn av ideologiske føringer. Walsh & Ellis (2004) gjennomførte derfor en spørreundersøkelse blant amerikanske kriminologer hvor de ønsket å se om det var en assosiasjon mellom kriminologenes teoretiske forståelse av variasjoner i alvorlig kriminalitet og deres ideologiske tilknytning. Det var det. De kriminologene som oppga at de var sosiopolitisk konservative eller moderate, oppga også en større tro på teorier som forklarer variasjon i alvorlig kriminell atferd med individuelle forskjeller. De kriminologene som oppga at de var sosiopolitisk liberale eller radikale, oppga også at de hadde en større tro på teorier som forklarer variasjonen med makrososiale strukturer.

Walsh & Ellis fant videre at de kriminologene som oppga å ha studert fag som psykologi og biologi som laveregradsstudent, var åpne for at disse fagene kunne bidra til å forklare variasjoner i alvorlig kriminalitet. Denne assosiasjonen var tydeligere hos de liberale enn hos de konservative kriminologene. Denne undersøkelsen gir en pekepinn på at det å være ”utsatt for” andre fag tidlig i utdanningsforløpet kan fungere som en buffer mot at sosiopolitiske ideologi legger føringer på forskerens teoretiske forståelse av årsaker til kriminalitet. For å sikre at data former den kommende faglige utviklingen i samfunnsvitenskapen i Norge, og ikke ideologiske ønsker om hvordan ting bør være, må biologi inn på pensumet. Slik kan vi få biologi inn og ideologi ut av samfunnsvitenskapelige fag!