Biologi må inn på pensum i samfunnsvitenskapelige studier

I anledning den nye serien til NRK, Hjernevask, har det vært mye snakk og skriverier om hvorvidt der finnes en konflikt innen samfunnsvitenskapen mellom de som uttalt benytter biologi i sin tilnærming til å forstå mennesket versus de som ikke gjør det. Skal man tro debattinnlegg og kommentarer i diverse media, er det egentlig ingen voldsom konflikt. Det skal visst være en skjønn enighet om at mennesket er både et biologisk og et kulturelt vesen. Ja takk, begge deler! Men hvor dypt sitter egentlig denne enigheten?

Selv om de fleste samfunnsvitere i Norge ikke nødvendigvis motsetter seg tanken om at der er biologiske og evolusjonære føringer som er relevante for deres tema, så er det få av oss som aktivt benytter kunnskap fra de biologiske fagene i vårt arbeide. Dette betyr at vi ikke er kommet så veldig langt i integreringen av biologi i de samfunnsvitenskaplige fag likevel. Hva hjelper det om en samfunnsviter er klar over at biologi spiller en rolle for kjønnsforskjeller om han eller hun ikke vet hva denne biologien består i? Eller i hvilken grad den spiller en rolle? Eller hvorfor den overhodet spiller en rolle? Sammen med den holdningsendringen som rapporteres å ha kommet blant samfunnsvitere i Norge til muligheten for at der finnes biologiske føringer for følelser og atferd, trenger samfunnsvitere også en større nysgjerrighet og aktiv utforskning av hva disse føringene er. De må bli opplyste forbrukere av biologiske fag!

Det er ikke lett å bli en opplyst forbruker av fag man ikke har vært borti som student. Selv valgte jeg å lese forskning innen bl.a. atferdsgenetikk, nevropsykologi, hormonlære og evolusjonspsykologi mens jeg studerte kriminologi ved Universitetet i Oslo. Jeg meldte meg også på et kurs i human evolusjon og atferdsøkologi ved Biologisk institutt omtrent en dag etter å ha hørt på en forelesning at biologi ikke var relevant for kriminologi. Uten denne sammensetningen av fag, hadde jeg ikke følt at jeg hadde fått et dekkende svar på hvorfor akkurat de krysskulturelle mønstrene i kjønns- og aldersforskjeller i antisosial og kriminell atferd som finnes i vår art er der.

Jeg studerte kriminologi i Norge i 2002 – 2003. Master i faget valgte jeg å ta i utlandet, hvor det var interesse og åpenhet for at studenter brukte kunnskap fra biologiske fag i sin tilnærming til kriminologiske problemstillinger. Etter å ha nylig kikket på pensumet til bachelorstudiene for kriminologi og snakket med studenter på faget i Norge, sitter jeg med inntrykket av at det enda ikke har kommet noen endring. Studentene blir fortsatt ikke oppmuntret til å forstå mennesket som et biologisk vesen i tillegg til et kulturelt vesen innen faget her til lands. Biologi er neppe på pensum i de andre samfunnsvitenskapelige studiene i Norge heller. Men det er mye biologi på pensumet til psykologistudenter i Norge. Og ingen er bekymret for at psykologistudentene ikke vet hvilke og hvordan miljøfaktorer som påvirker individet. Miljøets påvirkning av individet er jo tross alt grunnleggende kunnskap i både biologi og psykologi. I dagens arvelighetsstudier prøver man for eksempel ikke lengre å kontrollere for miljøet, men heller se på hvordan den samhandler med individets biologi.

Psykologistudenter i Norge har gjennom sine studier og pensumlister en mulighet til å bli opplyste forbrukere, og ikke minst kritiske forbrukere av de biologiske fagene. For man skal selvfølgelig ikke godta all forskning fra biologiske fag, men man må få muligheten til å lære seg å skille klinten fra hveten. De to kjønnsforskerne i første episode av Hjernevask har imidlertid hovedvekten av sin utdannelse innen filosofi og litteraturvitenskap. De har denne uken blitt unnskyldt med at de derfor ikke vet bedre enn å komme med uttalelser som at ”biologi ikke har plass” hos de, eller at de derfor ikke har vært borti hormonlære og vet ikke at testosteron kan forandre fosterets nevrologisk utvikling allerede fra 7. uke av svangerskapet. Men jeg tror man kunne funnet sosiologer og kriminologer som heller ikke vet nok til å unngå slike akademiske faux pax som vi vitnet på TV på mandag. For å redde de kommende generasjoner med samfunnsvitere fra slikt må biologi inn på pensum. Der det er hjerterom, er der husrom!

Denne teksten er en redigert utgave av debattinnlegget i Dagbladet, 05.08.2010