Jeg har i et tidligere blogginnlegg (“Når far eller mor sitter inne” publisert 03.08.2009) skrevet at vi vet lite om hvordan barn opplever det å ha en forelder i fengsel da det er lite forskning på dette både i Norge og internasjonalt. Det er en spesiell undergruppe av disse barna som jeg har tenkt en del på den siste tiden, og det er barn som blir etterlatt ved partnerdrap. Disse barna mister begge foreldre ved slike drap, enten ved at den ene forelderen dreper seg selv i tillegg til partneren eller ved at den forelderen som dreper sin partner blir dømt til fengselsstraff. Også denne gruppen barn vet vi lite om. Det er ingen forskning på dem overhodet i Norge. Den eneste kunnskapen vi har her til lands på temaet er fra VG sin imponerende kartlegging av partnerdrap for årene 2000 – 2007. Denne kartleggingen avdekket at det i denne tidsperioden var 63 barn som mistet sin mor da hennes partner eller tidligere partner drepte henne. Utover dette vet vi ingenting om hvordan det går med disse barna og hva de trenger av hjelp og støtte.

Internasjonalt er det også lite forskning på denne gruppen barn. Forskningen som er gjort må tolkes varsomt da det er noen viktige metodologiske svakheter ved studiene (f. eks. små og ikke tilfeldige utvalg, ingen kontrollgrupper, m.m.). Men noen funn går igjen i de studiene som er gjort. Det viser seg at barna sliter med angst, skyldfølelse, sinne, mareritt, påtrengende minner fra hendelsen, problemer i forhold til skole og tilknytning til andre, stigma i lokalsamfunnet, selvmordstanker og -forsøk og andre symptom som er assosiert med post traumatisk stress syndrom (PTSD). I en kvalitativ studie i USA blant voksne som hadde opplevd som barn å miste foreldrene sine ved partnerdrap kom det frem at de ofte ikke hadde hatt anledning til å snakke om foreldrene og drapet (Steeves & Parker, 2007). Dette gjorde det hele spesielt vanskelig for dem, blant annet i anledning bearbeidelse av sorgen. Noen andre studier fra USA har vist at det har gått bedre med de barna som bodde hos offerets slektninger i etterkant av drapet enn med de som bodde i fosterhjem eller hos gjerningspersonens slektninger.

Iloven om barn og foreldre (barnelova) § 60a står det at i saker der en av foreldrene er siktet eller tiltalt for forsettlig eller overlagt å ha voldt den andre forelderens død, skal tingretten avgjøre om den gjenlevende forelderen skal få/beholde foreldreansvaret. Denne skal bare få foreldreansvaret dersom dette klart er til beste for barnet. Denne paragrafen trådte i kraft så sent som 01.januar 2007. Hva rettspraksis har blitt siden den gang finnes det ingen oversikt over i Norge. Det er også ukjent hva retten ligger til grunn for å avgjøre hva som vil være til barnets beste. Vi har som sagt ingen forskning på dette i Norge, men det er det på tide at vi får.