I debatten om nytten av biologi og ikke minst evolusjonsbiologi i samfunnsfagene har biologiprofessor Inger Nordal sagt følgende til Dagbladet:

Det er veldig mye som er uforskbart, som likevel blir til forskningsprosjekter. Noen har for eksempel kommet frem til at man kan se ulike trekk mellom gutter og jenter allerede som spedbarn – at jenter er mer opptatt av ansikter, mens gutter er mer opptatt av tekniske ting. Alle som har hatt befatning med spedbarn vet jo at det bare er tull, sier Nordal.

Med slike fremstillinger og anekdotiske avfeiinger i media av funn fra seriøs forskning innen utviklingspsykologi finner jeg det svært nødvendig å reagere. I utviklingspsykologien er det godt dokumentert at på gruppenivå så orienterer jenter seg mot andre mennesker (ser på ansikter, oppretter og holder blikk kontakt) mer enn gutter. Studier har bl.a. kunnet vist at denne kjønnsforskjellen er påviselig og statistisk signifikant innen det første døgnet etter barnet er født (Connelan et.al., 2001), og at forskjellen er klart assosiert med det forhøyede nivået av testosteron som guttene er utsatt for som fostre i større grad enn jenter fra den 7. uken av svangerskapet og som påvirker guttenes nevrologiske utvikling (Lutchmaya et. al., 2002). Nevnte studier var observasjonsstudier hvor de som vurderte barna ikke visste hvilket kjønn barna hadde.

Det er en kjent sak i utviklingspsykologien at når man bruker foreldrerapportering i forskning på barns evner, så står man i fare for å forske på foreldrenes opplevelse av sine barn og foreldrenes evne til å observere og rapportere om barna mer enn barnas faktiske evner (se f.eks. Jerome Kagan). Dette viste seg også i en foreldrerapporteringsstudie på barns sosiale og emosjonelle utvikling som jeg gjennomførte blant foreldre som kom på 5 mnders kontrollen ved to helsestasjoner i Norge (Ottesen, 2007). I denne studien rapporterte ikke mødrene den veldokumenterte kjønnsforskjellen hos spedbarna. Hvor sosialt orientert barna ble rapport å være av sine mødre var i stedet avhengig av om hun var gift/samboende eller ikke. Videre rapporterte mødre og fedre forskjellig for det samme barnet (Alle disse tre mønstrene var signifikante, og helt i tråd med en evolusjonær resonnering om foreldres investering i sine barn).

Så det er mulig å ”ha befatning med barn” uten å fange opp eventuelle kjønnsforskjeller, men det betyr ikke at de kjønnsforskjellene ikke finnes.

Forskning på kjønnsforskjeller hos spedbarn? Yes, we can!

Avfeie seriøs forskning med referanse til personlige opplevelser og anekdoter? No, we shouldn’t!